Pinlig tap for svenskene!

I Sverige har bare 32 prosent av slagpasientene med afasi fått rehabilitering tre måneder etter hjerneslaget. Det er svenskene lite fornøyd med. Men hva skal vi da være i Norge, hvor tilsvarende tall er fattige seks prosent?

Tallene finner vi årsrapportene for 2020 fra de to landenes hjerneslagregistre; Riksstroke og Norsk hjerneslagregister (NHR).

Riksstroke opplyser at over halvparten (62 prosent) av pasientene som rapporterte at de hadde språkvansker oppga at de hadde oppsøkt logoped for utredning og/eller behandling (29 prosent for vurdering og 32 prosent for vurdering og behandling). Tilgjengeligheten av logopeder i broderlandet varierte i 2020 sterkt mellom regioner, fra 40 prosent til 77 prosent.

NHR forteller at andelen pasienter som rapporterte å ha fått behandling hos logoped de første tre måneder etter utskrivning fra sykehus, bare var på seks prosent.

Konsulentselskapet KMPG, som har evaluert Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019, har på flere områder slaktet norsk rehabiliteringsinnsats. De peker på at en av yrkesgruppene som oftest ble nevnt med opplevd mangel på ressurser, var logopeder. Afasiforbundet i Norge er i gang med en ny logopedundersøkelse. Den forrige, fra 2019, viste at 63 prosent av kommunene som svarte på undersøkelsen oppga at de manglet logoped for voksne. Også her slås vi av svenskene, selv om heller ikke de er fornøyd med egne tall.

Som i alle andre sammenhenger, er det mennesker bak tallene. Det er de som rammes og må betale prisen for manglende tilbud. Det er et politisk ansvar.

Det er mange som trenger logoped. Slagrammede er en av disse gruppene. Hvert år rammes om lag 12 000 av hjerneslag. Man antar at opp mot en tredjedel av disse får afasi (om lag 80 prosent av de som får afasi, har hatt slag).

I en situasjon med manglende logopeddekning som bakteppe, skulle man tro at det var en politisk prioritet å gjøre noe med dette. Men det er ikke. Grupper som ikke roper høyt, eller har gode forutsetninger for å stå fram i media - noe mennesker med afasi naturlignok ikke har - tas det lite hensyn til.

Det er flere eksempler på at behandlingen og oppfølgingen av personer med afasi i Norge enten ikke følges opp, eller i verste fall svekkes:

• Omorganisering av Statped kan svekke fagnettverket afasi
• Logopedutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet er satt på vent, tross at logopedsituasjonen i Nord-Norge er spesielt utfordrende
• Regjeringen og Stortinget har sagt nei til autorisasjon av logopeder
• Stortinget har sagt nei til å gjøre logoped til en lovpålagt tjeneste i kommunene

Et enda større problem enn at politikerne så langt ikke har gjort noe for å styrke logopeddekningen, er at det heller ikke synes som om de har noen plan om å gjøre det i framtida.

Nå må både statsrådene Ingvild Kjerkol og Ola Borten Moe og flere stortingskomitéer komme på banen.

En styrket logopeddekning og et bedre tilbud for mennesker med afasi, må bli en viktig del av en kommende rehabiliteringsreform.