Pasientsikkerhet i hele landet?

- Løsningen ligger i primærhelseteamene

Jeg har lyttet med interesse til fortellingen om den erfarne sykepleieren som sammen med den unge jenta, som sliter med spiseforstyrrelser, finner mestringsstrategier. Jeg har hørt om den eldre mannen med KOLS, som sammen med fastlege og sykepleier gjennom opplæring, veiledning og støtte opplever sin egen situasjon hjemme tryggere. Jeg har hørt om den mannen som de siste årene har slitt med økende depresjon, men som gjennom oppfølgingen fra sykepleier og fastlege nå opplever en forbedring og en hverdag som ser lysere ut.

Slik kunne jeg fortsatt å formidle historier. Hva er det jeg skriver om? Primærhelseteam - samarbeidet mellom fastleger, sykepleiere og helsesekretærer. Nylig kom sluttevalueringsrapporten fra Helsedirektoratet.

Kort oppsummert så opplevde pasientene at de gjennom primærhelseteam har fått oppfølging, veiledning, samtaler, opplæring og trygghet.

Fordi det har vært et tverrfaglig team hos fastlegen. Fordi det har vært tid. Fordi man har tatt høyde for befolkningens behov. Brukere som er multisyke får raskere tilgang til team og mer omfattende tjenester enn før. Kontorene er mer tilgjengelige for andre kommunale tjenester og samarbeidet med hjemmetjenesten er mest utviklet.

Løsningen på morgendagens utfordringer

Vi har over flere år hørt om alle utfordringene Norge som samfunn står ovenfor. Vi kan forvente en demografisk utvikling, med flere eldre som trenger helse- og omsorgstjenester. Det vil være færre unge for hver eldre, som vil gjøre det vanskelig å opprettholde dagens nivå på velferdstjenestene. Vi hører om en medisinsk utvikling som vil gjøre det mulig at vi lever lengre, og at mennesker som tidligere døde av sykdom eller ulykker i enda større grad vil overleve – ofte med et varig behov for helse- og omsorgstjenester. Vi vil trolig få flere med kronisk sykdom. Det er i utallige meldinger om at færre skal behandles på sykehus og at oppgavene i større grad må ivaretas i kommunene. Folk og myndigheter stadig økte forventninger til våre helsetjenester, men uten at det følger midler eller virkemidler med. Oljeinntektene vil avta og etter hvert bli borte, noe som vil kreve store omstillinger og en mindre velferdssektor.

Dette er noe av bakteppet vi må ha med oss. Så hva er løsningen?

Vi må sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester over hele landet, blant annet gjennom å videreføre og videreutvikle primærhelseteamene. Tverrfaglige team, som møter pasientenes behov for tjenester.

Feilslått motstand

Primærhelseteam har likevel møtt motstand. Noen har pekt på at teamene ikke er riktig medisin, nå som mangelen på helsepersonell er så stor. Vi vet for eksempel at Norge mangler om lag 7000 sykepleiere ifølge tall fra NAV, og rapporter fra KS viser at ordførere sier at sykepleiere er den vanskeligste yrkesgruppen å rekruttere. Men min påstand er at modeller som primærhelseteam vil gjøre at vi beholder mer helsepersonell i yrket. Problemet handler jo ikke bare om å rekruttere nok folk, men å beholde de vi allerede har.

Noen har også misforstått, og tror at primærhelseteam vil ta sykepleiere ut av den kommunale tjenesten. Men primærhelseteam er en del av den kommunale tjeneste, og ved å bruke sykepleiere i teamet utnyttes vår kompetanse bedre, i tillegg til at kompetanseoverføringen til øvrige kommunale tjenester sikres.

I et primærhelseteam vil alle roller avlaste hverandre. Teamet vil kunne følge opp og støtte hverandre. En vil gi et spennende fagmiljø og en bedre kompetanseutvikling. Med andre ord – bidra til å løse de utfordringene som gjør at mange forlater jobben som helsepersonell. Kommunene vil bli en mer attraktiv arbeidsplass og en beholder fagmiljø og kompetanse. Og sist, men ikke minst – dette gir igjen bedre pasientsikkerhet i hele landet.

Hurdalsplattformen og sluttevalueringen

Det er positivt å lese Hurdalsplattformens signaler og sluttevalueringen av primærhelseteam-pilotene.

Der står det at regjeringen vil «skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.» Videre vil de «forbedre samhandlingsreformen og utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Helsetjenestene må samarbeide bedre om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten. Fundamentet for slik samhandling er en fungerende fastlegeordning.»

Vi kan også lese at regjeringen vil opprette flere distriktsmedisinske sentre, helsehus og intermediæreavdelinger, for å flytte mer behandling ut til kommunene. Det skal også satses på psykisk helse i kommunene, gjennom å «bevilge penger til lavterskel psykisk helsehjelp, slik at kommuner kan gi slik hjelp uten krav om henvisning» og «Gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som styrker kommunenes forebyggende tilbud og et integrert ettervern.»

Det mangler med andre ord ikke på løfter om at regjeringen vil satse på kommunale helse- og omsorgstjenester, fastlegene og psykisk helse og rus-tilbud i kommunene. Da fremstår det veldig merkelig at helsetoppene samtidig er så utydelige på hvorvidt de vil videreføre og videreutvikle primærhelseteamene?

Sluttevalueringen av primærhelseteamene er jo hardtslående. Rapporten viser at primærhelseteamene har vært positive knyttet til hvordan man arbeider på fastlegekontoret, hvordan man møter pasientene, hvordan pasientene opplever tilbudet, hvilke effekter det har hatt for pasientene og det har samfunnsøkonomisk verdi.

Selve evalueringen er omfattende, så det vil ikke være mulig å peke på alle effektene, men la meg peke på noen av de mest sentrale funnene:

• Flere pasienter opplevde å få en behandlingsplan, som gir økt oversikt, tydelighet og trygghet
• Økt proaktivitet i oppfølgingen av pasientene
• Flere pasienter fikk en systematisk legemiddelgjennomgang
• Antall hjemmebesøk fra primærhelseteamet ble nær doblet fra før piloten med kun fastlege.
• Pasientene fikk bedre helsetilstand og mestringsevne
• Pasientene opplevde økt tilgjengelighet, økt kvalitet, beskriver økt tilfredshet og tillit
• Også pårørende beskriver økt tilfredshet
• Evalueringen viser også tydelige positive samfunnsøkonomiske effekter

Modellen må videreutvikles

For veien videre for primærhelseteam vil jeg trekke frem fire anbefalinger:

1) Det bør vurderes å styrke den tverrfaglige sammensetningen av primærhelseteamene. Derom vi tenker at primærhelseteamet skal være navet i de kommunale helsetjenestene, kan man se for seg at man bør styrke teamet med for eksempel psykolog, klinisk ernæringsfysiolog, sosionom, fysioterapeut, ergoterapeut og radiograf, som noen eksempler. Ikke alle teamene trenger å ha all kompetanse, dette må bygge på erfaringer og behov. Det vil føre til et tydelig og konsentrert tilbud til befolkningen – spesielt kronisk syke mennesker. Dersom man i tillegg tydeliggjøre rollene til de ulike aktørene i teamet og har en forståelse for at alle arbeider selvstendig og i et team, vil dette gi et bedre tilbud til pasientene og økte effekter.

2) Primærhelseteamene må bli en tydeligere aktør i samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Mange pasienter opplever i dag manglende eller sen kommunikasjon mellom sykehus og fastlege. Primærhelseteamene bør få en tydeligere rolle her. Men et tverrfaglig sammensatt team, vil det også være enklere og bedre samhandling.

3) Primærhelseteam bør få oppgaver som i dag ligger i sykehus. Flere fastlegetjenester tilbyr i dag behandling som tidligere kun ble gitt i sykehus. For eksempel cellegiftbehandling. Dette vil kreve en kompetansesammensetning som er mer rettet mot slike oppgaver og finansieringsordninger som gjør det mulig. Det vil være et svært godt tilbud til pasienter, som i en krevende sykdomssituasjon slipper lange reiser eller lengre opphold på sykehus, når det ikke er strengt nødvendig. Det vil også være samfunnsøkonomisk fornuftig. Dette kan også utvikles i tråd med det helseministeren nylig uttalte, om at samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten må styrkes, ved at personell fra spesialisthelsetjenesten er ute i kommunene. Primærhelseteam kan være en solid hub for et slikt samarbeid.

4) Primærhelseteamene må også få ansatte avanserte kliniske allmennsykepleiere. Dette er sykepleiere med en toårlig masterutdanning i allmennsykepleie. En kompetanse som sammen med fastlege og andre profesjoner kan tilby pasientene et svært bredt tilbud av undersøkelser, behandling og oppfølging av mennesker med ulike helseproblemer.

Avslutningsvis; dersom primærhelseteamene videreføres og videreutvikles vil vi få en styrket helsetjeneste i kommunene. Det vil avhjelpe fastlegenes arbeidssituasjon. Det vil gi stor effekt og lavere behov for helsepersonell enn om man oppretter flere parallelle tilbud. Det vil gi sykepleiere en spennende karrieremulighet og dermed avhjelpe rekrutteringsproblemer i kommunene. Det vil være å satse på fremtidens helsetjeneste. NSF vil at primærhelseteamene innføres som en nasjonal og permanent modell over hele landet.

Så da gjenstår bare spørsmålet, kan primærhelseteamene utvikles og svare på fremtidens utfordringer? – svaret er entydig ja. Er du ikke enig helseminister Ingvild Kjerkol?