Pårørendemedvirkning –ordet for fremtiden!

Et år på overtid har Regjeringen lagt frem Pårørendestrategi med handlingsplan og tiltak. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves heter det. Det spørs jo kanskje på hva man forventet? Vi både skal og vil si mye om hva som er bra og hva som mangler i pårørendestrategien. Men i denne spalten skal vi trekke frem det som betyr mest for forholdet til og samarbeidet med helsetjenesten. Først litt harde fakta:

Oppjustert vurdering av den innsatsen pårørende gjør

Det er har vært brukt tall mellom 90 000 til 110 000 på hva pårørende yter av årsverk. Nå skriver man hele 136 000 årsverk som ytes av pårørende! Det er da ganske klart at det er halvparten av omsorgen som ytes til landets syke, eldre og hjelpetrengende. Formelle årsverk ansatt i helsetjenestene er 142 000! I ren verdiskapning er dette med et utgangspunkt kr 400 000 pr årsverk, en verdi på hele 55 milliarder kroner. Det sier seg selv at dette er en ressurs som det er lurt å ta vare på, i de tidene vi har og ikke minst, for tidene som kommer. Vi vet jo at nok ressurser til og fagpersoner i helsetjenesten vil være mangelvare i årene fremover.

«Note to self» til helsetjenesten fra begynnelsen

Helseminister Bent Høie tar med seg fra pasientens helsetjeneste at «Hva er viktig for deg» – er et spørsmål som også skal stilles til og gjelde for deg som pårørende! Dette står det allerede i forordet: «Innspill til arbeidet viser at mange pårørende savner at noen spør dem om det samme. Nå vil vi at pårørende skal stilles det samme spørsmålet. Spørsmålet «Hva er viktig for deg» danner utgangspunktet for individuelt tilpasset hjelp og støtte»  Man er pårørende, men har også sine egen situasjon og eget liv som trenger å ivaretas. Det skal tas hensyn til. 

PårørendeMEDvirkning

Det introduseres et ord som – hvis du søker på det på Google – kommer opp med rundt 4870 resultater – Pårørendemedvirkning. Dette fordi medvirkning fra pårørende har ligget "innpakket" i Brukermedvirkning – som om du søker opp det, har mer enn 354000 treff. Å ikke bli satt i samme kategori som Brukermedvirkning er viktig. Det understreker at pårørende er en egen part og at de er en del av den uformelle, men viktige omsorgen rundt pasient eller bruker. De bryr seg om pasient/bruker men har også egne interesser og liv som må ivaretas. Foreldre og elever representeres til sammenlikning ikke som èn gruppe i skoleverket – foreldre har sin stemme inn via tillitsmenn og FAU, og elever via tillitselever og elevråd.

Pårørende skal integreres på systemnivå

I Pårørendestrategien kommer det frem mange forslag på tiltak og handlingsplan for hva som skal bli bedre, for at pårørendemedvirkning skal skje. Vi kan raskt nevne Kontaktperson, samarbeidsavtaler, rådgivning, økning av Pårørendeutvalg på sykehjem, lovfeste koordinator for familier med stor meromsorg samt få en helhetlig og forutsigbar lokal pårørendepolitikk. Alt dette er gode tiltak å ta med og jobbe for i den 5 års perioden som planen skal gjelde for. Vi sier Ja takk til alt som her er foreslått .

Pårørendestrategien utrykker tre hovedmål:

• Anerkjenne pårørende som en ressurs.

• God og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid.

• Ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre.

Om strategien har levert på  målene skal vi komme tilbake til, men vi må si oss fornøyd med det som vil betyr mye for mange i årene fremover - Pårørendemedvirkning.

Times – they are changing

Vi tror det er klokt at pårørendemedvirkning kom med inn, rett og slett fordi man vil fremover oppleve at pårørende vil stille spørsmål ved å ikke å få medvirke! Å utgjøre halvparten av hjelpen uten å ha noe å si, vil nok ikke bli akseptert. Pårørende kan ikke leve av en klapp på skulderen. De har ikke blitt klappet for i koronatiden selv om de til dels har tatt over mye av det som tjenestene kuttet ut. Vi må forvente at fremtidens pårørende, ikke har tid til å være så mye Rørende, men er mer PÅ. 

Derfor må Pårørendemedvirkning nå som begrep inn i fra toppen av og ut, i både spesialisthelsetjenesten og i kommunene og i samhandlingen mellom dem. De som ikke tar dette innover seg, kan gå på en del overraskelser fremover. For pårørende vil ikke lenger tas for gitt, de vil tas på alvor!