På tide å ta kvinnens hjerte på alvor

Kvinner med diabetes har markant høyere risiko for hjerteinfarkt, hjerteflimmer og hjertesvikt, enn kvinner uten. Dette er også den vanligste dødsårsaken til personer med diabetes. Nå er det på høy tid å sette fokus på kvinnehjertet.

 Som jeg skrev i innlegget her i juli, øker forekomsten av fire store ikke-smittsomme sykdommer, ikke bare i Norge, men i hele verden. Diabetes er én av disse, og sykdommen har dessverre komplikasjoner, blant annet hjerte- og karsykdommer.

Det har lenge vært forsket på menns hjerter, men behovet for å forske på kvinners hjerter øker dramatisk fordi tilfellene øker og fordi kvinner med diabetes har andre og mindre spesifikke symptomer på hjerte-karsykdom enn andre.

Bare halvpartene av kvinner som opplever hjerteinfarkt har de kjente brystsmertene med strålinger ut i armen. Kvinner får ofte mindre tydelige symptomer og mer atypiske brystsmerter i form av verking i rygg, nakke, kjeve og armer. I tillegg til uspesifikke og «stumme» symptomer som uvanlig tretthet, tungpustethet, kaldsvetting, svimmelhet og fordøyelsesplager. Og sist men ikke minst, det farligste av alt; ingen symptomer.

Til tross for at vi her i Norge opplever betydelig nedgang i antall dødsfall av hjerte- og karsykdommer, er dette fortsatt ledende dødsårsak for både kvinner og menn. Rundt 40 % av norske kvinner dør av hjerte- og karsykdom, og diabetes er den største risikofaktoren i utviklingen. Dette må vi gjøre noe med.

Ikke sitt på gjerdet

NORRISK og Europeiske retningslinjer anbefaler at risikoen for en eller annen form for hjertesvikt settes fem ganger høyere for kvinner med diabetes. [Kilde: tidsskriftet.no] Det er en god begynnelse, men det er ikke nok, og vi må ta dette på største alvor.

Jeg mener at leger i primær- og spesialisthelsetjenesten må øke sin kunnskap om de «stumme» symptomene, og de må være årvåkne når de får en pasient med diabetes som har akutte plager, smerter og verk. At nødvendig kontroll av både kolesterol og blodtrykk blir gjort er avgjørende for å forhindre blant annet et infarkt.

Alle med diabetes vil i større eller mindre grad få hjerte-kar-problemer, og noen vil oppleve veldig store problemer. Tidlig behandling vil utsette eller i beste fall hindre for tidlig død.

Den enkeltes ansvar

Det er også veldig viktig at personer med diabetes, og gjerne deres pårørende, gjør seg kjent med tegnene på utvikling av hjerte-kar-problemer. Jo tidligere man kommer til rett behandling, jo bedre kan helsevesenet hjelpe.

Man kan forebygge hjerte-kar-sykdommer ved å ha gode rutiner på reguleringen av blodsukkeret. Men det viktigste for akkurat hjertet, er å jevnlig kontrollere både blodtrykk og spesielt kolesterol. Her må den enkelte følge godt med når man er på undersøkelse.

Vi har alle et ansvar for egen helse, men leger har ansvar for undersøkelse og behandling.
Sammen må vi ta kvinnens hjerte på alvor.