Osloprosessen må granskes bredt!

Enda en av sjakkbrikkene i den skandalebefengte Osloprosessen – Hulda Gunnlaugsdottir – har falt. Sånn måtte det gå etter at AHUS-styret faktisk mannet seg opp til å stoppe hennes konfrontasjonslinje overfor egne ansatte. I en fase der sykepleierne på AHUS, og særlig de på Intensivavdelingen, sluttet i flokk og følge i frustrasjon og fortvilelse over et sykehus med underdimensjonert kapasitet, valgte Gunnlaugsdottir det dummeste av alle mottrekk: Å kjefte på dem som var igjen.
Annerledes kan hennes epost til alle sykehusets ansatte fra midten av september vanskelig oppfattes. Eposten ble tydeligvis skrevet på Gunnlaugsdottirs vegne av direktør Bjarte Reve, som i sin epostsignatur presiserer at han er "Member of Forum of Young Global Leaders in World Economic Forum". Man kan bare spekulere på hvorvidt dette forum ser det som et pluss i sin omdømmebygging at et av deres medlemmer har gitt så dårlige råd til sin sjef at det førte til hennes fall.
Helseadministrativ svada
Hvis vi skal holde oss til sjakkmetaforen, var Gunnlaugsdottir høyst en løper, en springer eller et tårn i spillet om sykehusene i Osloområdet. Da selveste dronningen falt i fjor, ble avgangen pakket inn i tåkeprat som for alle utenforstående fremstod som åpenbart usannferdig. Denne gang har man ikke lagt skjul på at årsaken til avgangen er konflikt med styret. Det er kanskje et lite fremskritt, men pressemeldingen er interessant lesning på flere plan: I en liten tekst på litt over 400 ord, benyttes ordet "krevende" fire ganger og "utfordring" tre ganger.
De fleste har vel fått med seg at i moderne helseadministrativ svada betyr disse to ordene vanligvis at ting er i ferd med å gå skikkelig på ra-ta-ta. I tillegg benyttes det mer ærlige uttrykket "problem" tre ganger; til sammen utgjør disse tre ordene altså omtrent 2,5% av pressemeldingen.

Gunnlaugsdottirs skjebne er lenket til hovedstadsprosessen
Slik kan man more seg over byråkratiets tilslørende talemåter. Men sakens bakgrunn er langt fra morsom. Gunnlaugsdottirs konflikt med sine ansatte oppstod som en følge av at hun hadde påtatt seg en umulig oppgave, nemlig å lede et sykehus som på grunn av dårlig planlegging og forhastede avgjørelser har fått oppgaver det ikke er dimensjonert for.
Samtidig slaktet man Aker sykehus som var et godt lokalsykehus for Oslos nord-østre bydeler. Slik lenkes Gunnlaugsdottirs skjebne sammen med hele sykehusprosessen i Osloområdet, inkludert opprettelsen av gigantsykehuset OUS, nedleggelsen av Aker, innlemmingen av Bærum i Vestre Viken og flyttingen av en svær befolkning over til AHUS.

Granskningskommisjonens mandat må bli bredt nok!
Fylkeslegen i Oslo og Akershus har nå tatt til orde for at denne prosessen må granskes, og flere politikere ser ut til å følge ham. Dette kravet er åpenbart fornuftig, og bør raskt kunne følges opp av den nye helseministeren. Men det er uhyre viktig at granskningskommisjonen får et tilstrekkelig bredt mandat. Den umiddelbare bakgrunnen for granskningskravet er påstandene om økning i unaturlige dødsfall ved OUS i forbindelse med fusjonen. Det må man selvsagt til bunns i.
Men minst to ting til må granskes: For det første hva hovedstadsprosessen har kostet – direkte i kroner og øre og indirekte i tap av fagfolk, kompetanse og arbeidsglød. Det vil være viktig bl.a. for å få en pekepinn om hva som skal til for å få sykehusene på rett spor igjen, og fordi skattebetalerne har krav på å få vite hva pengene deres er blitt brukt til. For det andre må granskningskommisjonen se på hvordan man kunne sette i gang en så stor prosess med så dårlig oversikt over konsekvensene, herunder hvem som burde ha forstått og hvem som har feilinformert underveis. Det er viktig for å forebygge nye, liknende skandaler i fremtiden.