Når 150 000 samles i en liten by på Sørlandet

Arendalsuka er over for denne gang, og de offisielle tallene fra arrangøren viser at om lag 150 000 mennesker var innom Arendal denne uka. Endelig kunne vi møtes uten restriksjoner av noen art. Storkommunen Arendal har 37 000 innbyggere, der om lag 20 000 bor i selve byen. Det sier seg selv at det blir et stort trykk på et geografisk lite sentrum. Hytter på øyer og nes ble leid ut til 30 000 kr for fem dager, og «Mesterens Mester-huset» i byen tok 175 000 kr for en uke. Selvfølgelig leid av et kraftselskap.

Mer enn 400 pressefolk var akkreditert. Stands fantes overalt, og restaurantene solgte som aldri før. Jeg opplevde for eksempel å vente 45 minutter på drikke før middag og måtte velge rett nummer tre på menyen, fordi restauranten var tomme for mat! Dette er selvsagt minimale i-landsproblemer, spesielt med det bakteppet vi har i Europa. Av den grunn ble også årets Arendalsuke karakterisert som den viktigste til nå. Av utenlandske topper merket jeg meg både Polens legendariske Lech Walesa og WHO-sjefen, selv om sistnevnte måte melde avbud i siste liten.

Jeg syns jeg har observert en betydelig økt interesse for helse, og kreft spesielt, under de siste Arendalsukene. I år fant over 1 700 arrangementer sted, og av disse omhandlet om lag 240 helse. Blant annet ble Proba-rapporten diskutert, med tydelige signaler fra både leder og medlemmer i Beslutningsforum om at tiden man bruker på metodevurderinger i Norge må ned og at det kliniske miljøet må sterkere inn i de ulike vurderingene fra Legemidddelverket. Videre ble tillit mellom de inolverte partene trukket fram som et generelt forbedringpunkt. CONNECT ble flere ganger fremhevet som et eksempel på at parter nå er partnere for å innføre presisjonsmedisin innen kreft, og det ble diskutert om ikke tiden er overmoden for alternative prisløsninger. Der har vi faktisk et aldri så lite gjennombrudd i IMPRESS-studien og finansieringen av de såkalte ekspansjons-kohortene.

Jeg savnet mer synlighet av sentrale helsemyndigheter som Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og delvis Helsedirektoratet og FHI. Jeg fant ingen sentrale møter der disse aktørene satte agendaen, selv om de deltok i enkelte debatter. Jeg mener disse tunge instansene hadde hatt glede av å fange opp de nye signalene som tvinger seg fram, spesielt innen presisjonsmedisin. Det er i alles interesse at instansenes operative folk praktiserer transparens og og har en forståelse for hva dialog innebærer.

De politiske partiene var derimot tydelig tilstede, og det var spesielt interessant å se medlemmer av Helse- og sosialkomiteen på Stortinget løpe fra debatt til debatt. Selv om både regjeringspartiene og opposisjonen mener alvor med at tiden for tilgang til nye medikamenter må reduseres, samt at vi må prøve ut alternative prisløsninger, er det behov for økt innsikt i legemidler og legemiddelpolitikk generelt, blant våre folkevalgte. De behøver mer kunnskap - det holder ikke at politikere refererer til myter og «sayings». På tross av dette beveger vi oss nå i riktig retning når det gjelder tilgang på nye medisiner og hvordan disse best kan innføres. Kanskje CONNECT-strukturen og tilliten som er opparbeidet der kan brukes når nye strukturer rundt Beslutningsforum skal bygges opp?

Uansett er Arendalsuka fortsatt en viktig demokratisk møteplass, og helsepolitikk kommer stadig mer i forgrunnen, selv om økte renter, strøm-, og matvarepriser er like dagsaktuelt. Jeg opplevde denne gang en stor enighet om at endring må til, og skal skje, for at innføring av nye medisiner skal gå raskere og at andelen av kliniske studier skal øke. Men som alltid må dette følges opp med konkrete løsninger.