Mennesker med psykiske helseplager mister rettigheter innen tannhelse

Dagens helse- og omsorgstjeneste har utviklet seg betydelig fra 1980-tallet og er bedre og mer effektiv enn tidligere. Men noen ganger går det kanskje for raskt. Innen psykisk helsevern har antall liggedøgn gått betydelig ned fra 78 i 1996, via 27 i 2009 og nå 18 liggedøgn i 2018 (SSB). Effektiviteten har gitt nye utfordringer. Liggetiden er nå i realiteten for kort til å kunne utrede og behandle pasienten og etablere et godt tverrfaglig samarbeid rundt videre oppfølging (Lien og Bergem, Tidsskriftet 28/6-22). Dette rammer dessverre også disse personenes munnhelse.

Tannhelsetjenesteloven er fra 1984 og er på mange områder ikke lenger tilpasset dagens samfunn. Ambulerende psykisk helsevern har et stadig økende antall brukere, men det er ikke klarlagt om disse beholder rettighetene sine. Etter lovens forskrift utløses rettighetene når institusjonsoppholdet eller hjemmesykepleien til sammen har vart i minst 3 måneder. For det førstnevnte tilfellet er utfordringene voksende i takt med effektiviteten.

Lov om folketrygd er den andre loven som regulerer tannhelserettighetene til personer med psykiske helseplager. Her kan stønad til tannbehandling gis ved medikamentutløst munntørrhet (rundskriv til §5.6 pkt. 7) eller ved sterkt nedsatt evne til egenomsorg (rundskriv til §5.6 pkt. 14). Her kreves det at personen har hatt sterkt nedsatt evne til egenomsorg over 1 år, og er alvorlig syk på undersøkelses- og behandlingstidspunktet.

Ingen av lovene tar høyde for at restkapasiteten til en person med psykiske helseplager er stor nok til at vedkommende klarer å gjennomføre tannbehandling. Pasienten er regelrett for syk til å kunne motta behandling når hen har krav på den. Paradokset er at når personen faktisk er i stand til å motta behandling faller rettighetene bort, slik lovverket er utformet i dag.

Den norske tannlegeforening (NTF) har sammen med Norsk forening for allmenmedisin, Norsk psykiatrisk forening og Psykologforeningen pekt på det urimelige i dette tilbudet. Vi har foreslått at rettighetene må beholdes i en tid etter friskmelding, overføring til annen institusjon eller at personen har gjenvunnet kapasitet til å gjennomføre tannbehandling. Nå er ballen spilt over til Helse- og omsorgsdepartementet og vi venter, og venter, på svar.

NTF forventer at noe gjøres raskt for å sikre disse menneskene rettigheter og mulighet til en sunn munnhelse. I tillegg til dette forventer NTF at myndighetene forstår og prioriterer et samfunnstilpasset lovverk. For å få dette til er vi nødt til å gjennomgå hele tannhelsetjenesten i Norge.