Medisinsk utstyrsbransje i et opphetet globalt marked: Hvilke tiltak er viktige for å sikre Norge?

Vi er stolte over den etablerte bransjen for medisinsk utstyr og laboratorieutstyr i Norge. Bedrifter som leverer utstyr som reduserer lidelse, bedrer livskvalitet og i ytterste konsekvens, redder liv. Uten oss finnes ingen munnbind, laboratorietester, visirer eller respiratorer. Vår bransje er med på å sikre en effektiv og trygg helsetjeneste.

Nå kjøper myndighetene flere millioner hurtigtester til Norge. Igjen er det en akutt situasjon hvor det handler om å skaffe nødvendig utstyr så fort som overhodet mulig. I praksis innebærer dette at det inngås kontrakter om innkjøp av enorme volum hurtigtester med svært korte leveringsfrister.

En stor andel av det medisinske utstyret som brukes for å håndtere koronaviruset produseres på fabrikker i utlandet. De samme fabrikkene forsyner hele verden med utstyr, og produserer med full kapasitet i disse dager. Volumene på flerfoldige millioner hurtigtester som lille Norge alene bestiller, tilsvarer flere titalls kontainerlass. I pandemien kjøper alle land utstyr samtidig, og enorme mengder test- og smittevernsutstyr transporteres fra produksjonsstedene til resten av verden. Logistikken er enormt krevende. Pandemien har allerede avdekket at transportkapasiteten i verden ikke er ubegrenset, og er svært sårbar under dagens forhold.

Melanors medlemmer, de etablerte leverandørene av blant annet hurtigtester og analyseutstyr til laboratoriene, jobber døgnet rundt for å skaffe utstyret helsemyndighetene vil ha. Og de leverer! Det er imidlertid ikke bærekraftig å basere nasjonal beredskap på dugnad. På sikt trenger vi en helhetlig gjennomgang av helsetjenestens beredskap. For å ikke risikere akutt mangel på utstyr, må beredskapen planlegges og koordineres i forkant sammen med bransjen. Da er politisk prioritering og konkrete tiltak i fredstid nødvendig.

Det finnes gode tiltak

Det finnes en rekke gode tiltak for å styrke beredskapen på medisinsk utstyr og laboratorieutstyr i Norge:

• Skap forutsigbarhet og betingelser det er mulig å overholde for flere. Om mulig, splitt opp leveransene i mindre delleveranser over et lengre tidsrom. Samarbeid med leverandørene om prognoser for delleveranser litt frem i tid. Dette gir rom for planlegging og mulighet for flere leverandører til å levere.
• I den grad det er mulig, unngå særnorske krav. Det skaper unødvendige forsinkelser og flaskehalser for leveranser til Norge.
• Ta høyde for nye brukergrupper: Når helt nye brukergrupper benytter medisinsk utstyr, slik som i pandemien, så må de lære å bruke utstyret korrekt. Dermed øker behovet for opplæring, informasjon og service. Dette er ressurskrevende, men svært viktig, og dette må tas høyde for.
• Enorme hasteleveranser i et globalt presset marked øker risikoen for useriøse aktører. Man må ha oppmerksomhet på å:
• Sikre kvalitet og nødvendig sertifisering i henhold til gjeldende lovverk.
• Sikre samfunnshensyn som etisk handel, miljø og bærekraft.
• Det må inngås kontrakter som gir nok handlingsrom og fleksibilitet for endringer og justeringer underveis. Dette er avgjørende for tilgangen på utstyr og transport.

Disse elementene vil være formålstjenlige for hele helse-Norge, slik at vi mottar viktig utstyr og unngår flaskehalser så godt det lar seg gjøre i dagens pandemi. Vi ser frem til en konstruktiv dialog med den nye regjeringen i året som kommer.