Lær deg psykisk førstehjelp

Jeg har jobbet flere år med personer med psykoser. Selv med de som lå innlagt på tvang på lukket avdeling følte jeg meg ikke redd. Det var to viktige grunner til det: Jeg stolte på det forskningen forteller oss om at nesten ingen av disse menneskene er farlige, og jeg visste noe om hva jeg skulle gjøre i møte med dem for å hjelpe dem.

Jeg skjønner likevel at folk flest kan bli engstelige når de treffer et menneske på sin vei som snakker høyt med seg selv, som snakker usammenhengende og oppfører seg tilsynelatende ukontrollert. Med medias til tider ensidige framstillinger av  hvor farlige slike personer kan være, er det ikke underlig at folk rømmer unna. Det er synd. For du trenger ikke være psykologspesialist for å kunne gjøre noe som både er bra for den som opplever å ha det vanskelig, og deg selv.

De fleste av oss har gått på et eller annet kurs i førstehjelp. Grunnen til det er at vi kan være de første som kommer til en person som har falt om, som trenger akutt hjelp for ikke å dø eller få alvorlige skader. Førstehjelp for psykoser er det nok færre som har fått opplæring i. Min oppfordring er: lær deg det! Det er faktisk ganske enkelt hvis man følger rådene til Kompetansetjenesten for tidlig intervensjon ved psykose. Tipsene er laget for folk flest og lyder:

• Snakk i et rolig tempo og bruk vanlig stemme.
• Framfør ditt ønske om å være til hjelp. Spør om dette har skjedd før, og om de vet noe som vil hjelpe dem når de har det slik. Unngå å møte personen på en fiendtlig eller autoritær måte
• Gi personen et tilbud, unngå konfrontering og trusler. Snakk til dem slik du ville snakket til en som var svært redd.
• Hold deg rolig og unngå å stå og trippe eller å opptre urolig med raske bevegelser
• La personen bevege seg fritt i rommet, (f.eks. hvis han eller hun ønsker å gå raskt frem og tilbake i rommet)
• Vær oppmerksom på at personens symptomer eller frykt kan økes hvis du f.eks blander inn politiet i problemløsningen. Spør dem hva de trenger, og tilby deg å hjelpe med det.

Dersom folk flest hadde lært seg disse enkle prosedyrene, på samme måte som vi har lært hjerte- og lungeredning, hadde kanskje færre rømt unna når de møter folk med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig sitter det nok lengre inne hos de fleste å ta dette i bruk. Det som dukker opp i hodet til mange er "tikkende bomber", "mikroterrorister" og "psykiatridrap". Det er politifolk, advokater og politikere som krever mer tvang, fordi "dette er farlige mennesker". Da skal det en del til å overstyre reaksjonene sine, og rolig si "hei, jeg heter Tor, og jeg skjønne at du har det vanskelig nå. Det er ingen her som vil gjøre deg noe vondt. Du er helt trygg her. Jeg vil bare være til hjelp for deg."

Mitt ønske for 2014 er at journalister, advokater, politiet og andre begynner å forholde seg til det forskningen sier om psykiske lidelser og farlighet. Og at de fremfor å skremme folk flest, bidrar til å opplyse og hjelpe. Da må de i så fall ha mer fokus på hvordan folk med alvorlige lidelser generelt tilbys hjelp i Norge. Og de bør bruke sin stemme til å gjøre folk i stand til å gjøre noe annet enn å løpe vekk når de møter en som åpenbart trenger hjelp.