HASTER? «Det finnes hasteoppgaver blant dine arbeidsoppgaver. Vil du se disse?». Du klikker dette raskt vekk. Det er vel få ting som haster like mye som et akutt hjerneslag, skriver Christoffer Kvistad, LIS ved Haukeland universitetssjukehus. Foto: Skjermdump
Du er vakthavende nevrolog på et universitetssykehus. En pasient er på vei inn som øyeblikkelig hjelp med spørsmål om hjerneslag. Før pasienten kommer inn døren må du raskt bestille CT av hodet for å finne ut om det er blødning eller ikke. Dersom det ikke er blødning, kan pasienten få trombolyse som løser opp blodproppen som sitter fast i hjernen. Det haster.Du vet at tid betyr mye ved akutt hjerneslag. Det var nylig internundervisning på avdelingen hvor det ble poengtert at man kan miste opptil 30.000 hjerneceller hvert sekund ved hjerneslag. Nettopp på grunn av dette har den nye mottaksklinikken på sykehuset bygd en splitter ny CT-maskin rett ved akuttmottaket slik at dyrebare sekunder kan spares. I tillegg gjennomfører avdelingen drilling på mottak av test-pasienter med hjerneslag annenhver uke slik at alt skal løpe så strømlinjeformet som mulig. Du logger deg som vanlig inn på en av PCene i akuttstuen (brukernavn og passord), deretter IT-programmet for bla pasientlogistikk «Meona» (brukernavn og passord) og til sist IT-programmet for pasientjournal «DIPS» (brukernavn og passord). Plutselig dukker det opp en slags feilmelding om at DIPS ikke lar seg starte. Du har støtt på dette problemet før og da har det hele ordnet seg ved å re-starte maskinen. Siden du ikke har tid til dette nå går du heller bort til den andre PCen i rommet. Lett irritert logger du deg inn pånytt med dine unike brukernavn og passord x 3. Nå går det bra. Du ser på klokken, pasienten er her straks.
Christopher Elnan Kvistad
Christopher Elnan Kvistad er legespesialist og postdoc ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og har doktorgrad innen nevrologi. Han har tidligere vært forskningsansvarlig i styret i Yngre legers forening og foretakstillitsvalgt for de yngre legene i Helse Bergen.
Bilde 1: En feilmelding av noe slag Du fyller inn fødselsnummeret til pasienten og skal til å begynne med CT-rekvisisjonen da det plutselig kommer opp en advarsel i DIPS: «Det finnes hasteoppgaver blant dine arbeidsoppgaver. Vil du se disse?». Du klikker dette raskt vekk. Det er vel få ting som haster like mye som et akutt hjerneslag.
Bilde 2: Dette ikonet dukker opp med jevne mellomrom i alle slags situasjoner. Ingen vet hva det betyr eller hvordan man skal få det til å slutte å dukke opp. Du begynner å skrive teksten i henvisningen til CT av hodet. Det går på stikkord for å spare tid. «Pas. med hø.sidig lammlse kl 12. Blødning?». Du tror du er ferdig med henvisningen da du kikker opp på skjermen. I stedet for ordene du trodde du hadde skrevet, har det dukket opp et en slags logo med to elefanter som står mot hverandre. Det er den hersens talegjenkjenningen igjen. Du synes dette er ekstra irriterende, siden du ikke bruker talegjenkjenning (du fleste du kjenner bruker ikke det. De skriver helst selv på tastaturet). Likevel dukker disse elefantene opp hver gang du logger deg inn på en PC. Du lukker talegjenkjennings-logoen med elefantene (Er du sikker på at du vil lukke? JA!!), og skriver endelig ferdig CT-henvisningen. Det er i grevens tid for nå blir pasienten trillet inn på akuttstuen. Dessverre ble det ikke tid til å lese seg opp på pasientens tidligere sykehusinnleggelser denne gangen.
Bilde 3: De siste månedene har talegjenkjenningsprogrammet blitt oppgradert hvilket har medført at dette symbolet alltid dukker opp på skjermen etter man har åpnet windows. Det bryr seg ikke om man er i en akutt-situasjon, om man er midt i en powerpoint-presentasjon eller om man i det hele tatt benytter seg av talegjenkjenning. Unødvendige klikk satt i systemIKT har de siste tiårene blitt en gradvis større del av hverdagen for helsepersonell i sykehus. Mange vil kjenne seg igjen i at de stadig bruker mer tid foran dataskjermen enn foran pasienten. Derfor er gode IKT-systemer sentrale både med tanke på pasientforløp og økonomi. Teksten ovenfor illustrerer at IKT-systemer ofte kan være tungvinte og være til hinder for effektiv bruk av tid. Lignende hendelser skjer hver eneste dag i varierende grad, trolig i samtlige av landets sykehus, og det finnes tallrike andre eksempler også. Mye tid og konsentrasjon går til spille på grunn av meningsløse, men sikkert velmente klikk som er satt i system. Multiple IT-programmer til hver sin smale nisjeMange sykehus bruker i tillegg flere IT-programmer som hver dekker sin egen smale nisje i den kliniske verdenen, for eksempel ett eget system for radiologi, ett for journalføring, ett for medisinkurve, ett for operasjonsplanlegging etc. Dette fordrer et enormt økt antall klikk i form av brukernavn og passord, spesielt for leger på vakt som ofte må gå fra PC til PC og logge seg inn og ut. I tillegg åpne og lukke vinduer og til dels overføre informasjon fra det ene systemet til det andre. Dette tar ofte tid. Ta et eksempel fra mitt eget sykehus som er Haukeland. Der har man innført en digital legemiddelkurve som heter Meona hvor alle medisinene til pasientene skal stå oppført. Dette har jo vært en revolusjon i positiv forstand i forhold til papirjournalene vi hadde før. Med digital kurveføring kan man registrere pasientenes medisiner fra hvor som helst (man behøver ikke lete etter pasientens mappe lengre) og alt blir automatisk elektronisk lagret hvilket er positivt med tanke på pasientsikkerheten. Problemet er at Haukeland nå har to separate systemer for journalføring, en for pasientopplysninger (DIPS) og en for pasientens medisiner (Meona). Dette er et stjerneeksempel på ekstra klikk satt i system ettersom man hele tiden må veksle mellom DIPS og Meona. Mye tid går til spille pga dette ettersom man hele tiden må logge seg inn på to systemer hver gang man vil ha oversikt over en pasient samtidig som man må kopiere og lime opplysninger fra det ene journalsystemet til det andre. Det sier seg selv at dette er noe som tar mer tid og krefter enn dersom alt var integrert i samme program. Stort potensial for spare tid og pengerDet er trange økonomiske tider for flere sykehus rundt omkring i landet. Samtidig blir det travlere og travlere for helsepersonellet som jobber der. Nylig rapporterte NRK om at leger ikke lenger har tid til å gå visitt på kreftpasienter ved Molde sykehus. Fagdirektøren svarte med at ledelsen var opptatt av at pasientene fikk et godt medisinsk tilbud. Samtidig kom det fram i NRK at det skal kuttes ytterligere 59 stillinger for å spare penger. Også Helse Bergen sliter med røde tall og går foreløpig 50 millioner i underskudd så langt i år.
Jeg tror det er et stort potensiale for å spare tid, frustrasjon og penger på bedre IKT-løsninger. For det første trenger vi mer moderne og innovative løsninger slik at ikke helsepersonell behøver å bruke så mye av sin tid på unødvendige klikk, men heller kan konsentrere seg om pasientene. Man må tenke langsiktig og helhetlig. Et ekstra klikk for alle ansatte vil på sikt medføre tapte årsverk*. For det andre behøves det en samkjøring av alle de forskjellige IKT-systemene på nasjonal basis. Per i dag har hvert sitt regionale helseforetak sine egne løsninger som i varierende grad kan kalles vellykkede. En nasjonal samkjøring av dette vil gi stordriftsfordeler med tanke på pris og det vil bli lettere med overføring av pasientdata på tvers av fylkesgrensene. Pasientene fortjener vår fulle oppmerksomhet. For å skape gode og mest mulig effektive behandlingsforløp behøver vi så gode forutsetninger som mulig med smidige IKT-løsninger som det krever lite tid og krefter å bruke. Dette skal heller prioriteres til pasientene. Der er vi ikke i dag. *La oss si at et ekstra klikk gir 5 sekunders tap av konsentrasjon x 1 daglig. Dette utgjør totalt 380 tapte arbeidsdager for et helseforetak med 3000 daglige PC-brukere over en periode på 6 år. Noen andre eksempler på andre diverse frustrerende feilmeldinger i en travel sykehus-hverdag:
