Hva har vi lært denne våren?

Koronakrisen har vist hvor sårbart samfunnet kan være, hvor viktig beredskap er og hvor viktig føre var-prinsippet er. Det kan allerede trekkes noen lærdommer av dette, selv om det er altfor tidlig å gjøre opp fullt regnskap. På det området jeg er aller mest opptatt av, er det særlig to forhold jeg har merket meg: Vi må sikre legemiddelforsyningen så godt det lar seg gjøre, og vi må gjøre oss klare til å massevaksinere en hel befolkning.  

Massevaksinering kan bli et viktig tiltak mot koronaviruset. Nå sier mer enn syv av ti nordmenn at de vil la seg vaksinere hvis det kommer en vaksine. I så fall skal opp mot fire millioner ha vaksinen så raskt det lar seg gjøre.  

Men det er ikke bare en mulig koronavaksine som vil gi stor helsegevinst. Også økt influensavaksinasjon og andre vaksiner vil gi store gevinster og høyere overlevelse. Det er færre som blir vaksinert mot sesonginfluensa i Norge enn i resten av Europa. I dag blir bare 40 prosent av risikogruppene og 20 prosent av resten av befolkningen vaksinert mot influensa. Ved å involvere flere helsepersonellgrupper, som apotekpersonell, i vaksinearbeidet, kan vi nå flere både i risikogruppene og befolkningen ellers.

Helseministeren må nå gjøre det som trengs for at flest mulig tar influensavaksinen til høsten, og sørge for at helsetjenesten er klar når eller hvis koronavaksinen kommer. Da må han bl.a. se til apotekene.

Trygg forsyning av legemidler
Legemiddelmangelen har økt i flere år, både i Norge og i andre land. Den internasjonale legemiddelindustrien har samlet produksjonen på færre steder, og lagrene er mindre enn før. 80 prosent av virkestoffene blir produsert i Kina og India. Legemiddelforsyningen er mer sårbar enn tidligere. Koronakrisen har ført til ytterligere økt usikkerhet om forsyningssikkerheten.

Derfor mener vi i Apotekforeningen at Norge må ha større beredskapslagre av de legemidlene som er mest kritisk for norske pasienter. Det må også etableres et europeisk samarbeid for å sikre mer produksjon av legemidler og virkestoffer i Europa for å redusere sårbarheten. Det må vurderes om noe produksjon av legemidler kan legges til Norge. Vi må som et minimum videreføre produksjonskompetanse og -kapasitet som allerede finnes i Norge. Og så må det settes inn tiltak som sikrer at det fortsatt er interessant å levere legemidler til oss. Særlig utsatt er gamle, billige legemidler, som ofte brukes av svært mange pasienter.

Handle og tenke langsiktig
Det koronakrisen også har lært oss, er at selv om helsetjenesten her i landet er i verdensklasse, så er den også sårbar for endringer. Det er en viktig påminnelse om at vi må ruste oss for en tid der demografi, helsetilstand, nasjonaløkonomi og behandlingsmuligheter er annerledes enn i dag.

I en slik fremtid er det avgjørende at vi bruker de ressursene vi har i helsetjenesten best mulig, og at vi får mest mulig ut av kapasiteten. Vi må også sikre at det blir god samhandling mellom ulike typer helsepersonell, også elektronisk, slik at pasienten får best mulig helsetjenester. Nylig anbefalt OECD bruk av bl.a. farmasøyter i tverrfaglige team. Det er et spor å forfølge.

Derfor er koronapandemien også en anledning til å minne både folkevalgte, helseforvaltning og helsetjenesten på at apotekene kan bidra mer til å løse helseutfordringene. For eksempel er det et stort behov for tjenester som kan sikre at pasienter bruker legemidlene sine riktig. I Norge dør det faktisk minst like mange av feil legemiddelbruk som av influensa, og mange fler hvert år enn dem vi til nå har mistet på grunn av covid-19. Det kan være til ettertanke.