Hul beskyttelse

Regelverket som skal hindre markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge er så fullt av unntak og med så vide hull, at det knapt stopper noe som helst. Matvarebransjen har fått ansvaret for systemet, mens sentrale helseaktører står som medspillere bak et system som ikke fungerer.  

Daværende helseminister Jonas Gahr Støre la fram et forslag til regler som skulle hindre markedsføring mot barn, men endte med å legge det i skuffen etter løfter fra matvarebransjen om at dette skulle de ordne opp i selv. Svaret ble Matbransjens faglige utvalg (MFU), et organ eid av NHO mat og drikke, Virke og annonsørforeningen ANFO.  

Denne gruppen har selv laget et regelverk der barn kun er definert som under 13 år, og der noen av de viktigste markedsføringsstrategiene som er rettet mot barn, som plassering i butikk og emballasje, ikke er med. Ordningen skal virke slik at enkeltpersoner eller aktører kan klage, og så er det bransjens egne aktører i et utvalg de har satt ned selv, som vurderer om det innklagede er et problem. Det er få som klager og juryen synes nesten aldri at noe er et problem. Av fjorårets fem klagesaker er det kun en, og i kun deler av klagen, som får medhold. Da handler det om leker med godteri. Is med Disneyprinsesser og plakater for disse i butikken eller annonsering på Facebook av drikke med Barbie på, er eksempler på noe som ikke vurderes som problematisk innenfor reglene.  

Avgjørende unntak 

Og det er akkurat der problemet ligger: Regelverket har så vide hull at det knapt begrenser noe. Aftenposten hadde nylig en test av frokostblandinger og oppsummerte med at tre av disse var dessert, på grunn av sukkermengde.  Av de på bunn fant vi Nesquik frokost og Kellogs Coco Pops, begge utstyrt med morsomme og barnevennlige tegninger av påkledde dyr. Dette er åpenbart laget for at barn skal ønske seg dem og mase i butikken, men disse faller altså utenfor regelverket fordi emballasje er holdt utenfor. Det samme gjør godterihyllen som er plassert i lav høyde for at barn skal se og mase seg til dette og donutstativet akkurat ved kassen.   

Denne ordningen ble evaluert av Folkehelseinstituttet i 2019, som oppsummerte med at den ikke har den ønskede effekten for å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke. Både unntakene og den lave aldersgrensen gjør at MFU har liten betydning for å ta vare på barn og unges helse.  

Uheldig legitimitet 

I en debatt på Dagsnytt 18 i NRK i forrige uke var MFU-ordningen tema. Der viste utsendingen fra Coop til at både Helsedirektoratet og Legeforeningen var med som utvalgsmedlemmer i denne ordningen. Slik gis ordningen legitimitet.*  

Forskning viser en klar sammenheng mellom mengden reklame for usunn mat og drikke barn og unge eksponeres for, og deres kaloriinntak. Barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status er særlig utsatt. Slik forsterker dette en negativ sirkel, der barn som allerede lever under vilkår som er negative for helsen, får en ekstra belastning på grunn av reklamen.  

Å begrense eksponering for markedsføring er viktig for å beskytte barn og unges helse mot usunn mat og for mye fett og sukker. Da bør det ikke være matbransjen selv som skal vokte over sin egen praksis. 

I dag er det opp til oss som enkeltpersoner og forbrukere å varsle inn noe som har betydning for folkehelsen vår. Og det er opp til de aktørene som først og fremst er på jobb for å selge mer, å lage begrensninger.  

Slik bør det ikke være. Å beskytte barn og unges helse er et ansvar lagt til myndighetene gjennom FNs barnekonvensjon og WHOs anbefalinger. Det kan ikke delegeres bort. Nå er det på tide at helseminister Ingvild Kjerkol henter fram Støres gamle forslag. Vi trenger et sterkere vern av barns helse og bedre beskyttelse mot markedsføring. Nå må Kjerkol bidra til at ansvaret plasseres der det hører hjemme. 

* Dagens Medisin presiserer at Legeforeningen trakk seg fra dette utvalget i 2020 og er ikke lenger medlem. MFU hadde ikke oppdatert egen nettside om dette.