Hovedstadsprosessen revisited

Hovedstadsprosessen (2008) har samlet sett vært en ulykke for pasienttilbudet i Oslo-området. Omstillingen var basert på grovt feilaktige analyser av fremtidig kapasitetsbehov, og mulig gevinstrealisering. Tidligere sykehusdirektør Siri Hatlen forsto etter hvert hva slags problemer hun sto oppe i. Hun valgte å formulere en mindre ambisiøs plan for utviklingen av sykehustilbudet til en kostnad på om lag 18 milliarder (http://docplayer.no/3081249-Oslo-universitetssykehus-arealutviklingsplan-2025.html). Med det skrev hun under sin egen oppsigelse.

I denne perioden valgte Helse Sør-Øst (HSØ) som et siste panisk grep å forsere nedleggelsen av lokalsykehusvirksomheten på Aker. Pasienten ble flyttet til allerede overfylte Ullevål og Ahus. Da pasientene flommet over i ambulansemottaket ved Ahus var miseren var komplett. Etter at Riksrevisjonens gjennomgang ble oversendt departementet til gjennomgang, røk også minister og HSØs direktør ut av kontoret.

I Oslo universitetssykehus (OUS) havnet etter hvert Bjørn Erikstein og Cathrine Lofthus i lederstolene. De valgte å legge Hatlens planer i skuffen, og formulerte et visjonært løsningsforslag omtalt som Campus Oslo. Kostnadene ble doblet, og estimert realiseringshorisont økte også drastisk. Forslaget ville opplagt binde opp hoveddelen av HSØs investeringskapital i all overskuelig fremtid. Ikke overraskende fikk det raskt tommel ned fra politikerne.

Den mest opplagte veien ut av uføret har man i det lengste vegret seg for å gå inn på; gjenåpning av Aker. Fordi Hatlen ikke fikk tillatelse til å selge sykehuset er det i hovedsak intakt. I løpet av en femårsperiode er det mulig å gjenåpne et lokalsykehus med akuttmottak og mer en 200 senger for om lag en milliard kroner ved bruk av høyblokka. Politikere flest tror kanskje at vi er på god vei. Men så enkelt er det ikke.

Etter at Lofthus fikk direktørstillingen i Helse Sør-Øst er det nå det regionale helseforetaket som skal ta stilling til planene hun utarbeidet i OUS. I OUS er det ingen ting som tyder på at vi vil sette i gang med noe på Aker. Det mest forpliktende vi har sett er forslaget til styrevedtak i HSØ. Der fremkommer ikke  annet enn at man vil se på dette på sikt, etter regional sikkerhetsavdeling og klinikkbygg på Radiumhospitalet, og et mindre psykiatribygg på Aker. Somatisk virksomhet skyves frem til et sted etter 2025. Det ser ut til at man både i OUS og HSØ sikter mot å starte første fase av gigantsykehuset på Gaustad, og senere vil vurdere somatikk på Aker.

Forslaget gir ellers god grunn til bekymring for virksomheten ved Ullevål i planperioden. HSØ legger opp til å avvikle sykehusvirksomheten på sikt, etter først å ha flyttet traumevirksomheten i første fase. Ullevål har vært, og er, Norges fremste akuttsykehus. Etter fusjonen har mange viktige egenskaper gradvis blitt plukket ut. Årene med vanskjøtsel har gjort stor skade, og med de fremlagte planene ser dette ut til å skulle fortsette. Kompleksiteten knyttet til å flytte traumatologien er ellers omtalt i et tidligere innlegg; http://www.dagensmedisin.no/blogger/christian-grimsgaard/2012/09/24/om-dales-takk-22.-juli-og-kardemomme-by-orkester/

Åtte år etter oppstart av prosessen er det vanskelig å skimte veien ut av uføret, med de forslagene dagens ledelse legger frem. Vanskene er stadig knyttet til økonomi og kapasitet. Underveis har vi grundig fått erfare at kapasitetsberegningen var feil, og enda tydeligere, det finnes ikke grunnlag for å kalkulere med stordriftsfordeler og gevinstrealisering ved å slå sammen sykehus som allerede er i største laget.

De fremlagte løsningsforslagene løser verken kapasitetsproblematikken eller de økonomiske vanskene. De ligger for lagt frem i tid og er for dyre. En utbygging på om lag 200 000 kvm ved Rikshospitalet forutsetter rivning av både pasienthotellet og preklinisk institutt. Det er en høy terskel å passere. Det er god grunn til å frykte at iverksettelse av planen vil tappe de øvrige sykehusene i foretaksgruppen ytterligere for ressurser.

Og ser man nærmere på den økonomiske langtidsplanen Helse Sør-Øst har snekret sammen for å finansiere gildet ser bildet unektelig dystert ut. I foretaksgruppen estimerer man at produktiviteten i den neste femårsperioden skal øke med nær 12 prosent. OUS skal bli 13,3 prosent mer effektiv, Vestre Viken 13,6, og Østfold hele 16,4. Dette kommer som krav etter en lang periode med effektivisering i mange av sykehusene, Vestre Viken er allerede landets mest effektive helseforetak.

Styret i Helse Sør-Øst får nå videreføringen av kaoset som startet i 2008 på bordet. Mens de den gang kunne gjemme seg bak usikkerhet i estimatene vet vi i dag så mye bedre. Planene som nå legges frem er urealistiske, og styret burde be styreleder om å gå i dialog med eier om hvordan disse utfordringene best kan løses. Campus Oslo er ingen løsning på hovedstadens høyst prekære problem.