Hold helseløftene

I forrige uke kom en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om overvekt og fedme i Europa. Rapporten peker på økende omfang av overvekt og fedme og den økende risikoen for sykdom som dette skaper. I Europa har en av fire nå fedme. Dette tallet gjelder også for Norge. Mer overvekt og fedme gir økt risiko for alvorlig sykdom som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom.

Den norske folkehelsen har opplevd stor forbedring etter innføring av røykeloven og stor nedgang i antallet som røyker. Nå peker WHO på at helsegevinsten ved røykekutt kan bremses kraftig opp av helserisikoen skapt av økende vekt.

Overvekt og fedme har mange årsaker. Det kan handle om gener, miljø, psykisk helse og velkjente faktorer som kosthold og fysisk aktivitet. Å forebygge overvekt og fedme er mye enklere - og bedre - enn å forsøke å få vekten ned igjen når den er på et nivå der den kan påvirke helsen negativt. Forskning viser at det er vanskelig å få til varig vektreduksjon der det har vært høy forekomst av fedme.

Gode valg kan gi livslang gevinst

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å investere i folkehelsen er å legge til rette for gode valg. Og gode vaner må læres tidlig. Derfor er Nasjonalforeningen for folkehelsen opptatt av at vi får på plass tiltak som et gratis, sunt skolemåltid til alle elever hver dag og daglig fysisk aktivitet i skolen.

Dette er tiltak som vil bety mye for sunnhet og helse her og nå, men som også er en investering i god helse gjennom hele livet. Å satse på skolen betyr også at vi treffer alle. Slik kan tiltakene også bidra til å utjevne de sosiale forskjellene vi vet finnes. Barn kommer fra ulike hjem. De opplever ulikt kosthold og det er stor variasjon i hvilke barn som har mulighet til å være med på aktivitet i fritiden. Ved å sørge for at alle får et sunt måltid daglig, sørger vi for at alle får næring til lek og læring i skoledagen. I tillegg formes gode vaner elevene kan ta med seg videre i livet.

Å delta i fritidsaktivitet kan være kostbart. Alle familier har ikke råd til å sende barna sine på organisert idrett. For å sikre at alle barn og unge får fysisk aktivitet hver dag, er det helt nødvendig at dette blir en del av skoledagen.

Klare løfter

Regjeringen har i regjeringserklæringen lovet å få dette på plass. Nå venter vi spent på at løftene skal bli virkelighet og hverdag ute i skolene. Her er det viktig med nasjonale standarder, slik at vi sikrer løsninger som ivaretar mål om sunnhet og aktivitet. Samtidig er kommune-Norge og skole-Norge full av variasjon, så det må være rom for lokale løsninger. For skolematen kan noen ønske havregrøt og noen brødskiver, mens andre satser på varm mat. Alt dette er helt fint, så lenge det er innenfor de nasjonale kostrådene. For fysisk aktivitet er det muligheter til å bruke både skoletimer og friminutt til å skape aktivitet tilsvarende om lag en time om dagen. Også her finnes mange lokale vrier og løsninger. Det er flott, så lenge løsningene sikrer at det er nok aktivitet til å nå de anbefalte målene.

Mange skoler og kommuner er allerede i gang med å få på plass skolemåltid og fysisk aktivitet. Vi opptatt av løsninger som sikrer at dette gjelder for alle. Dagens ordning, der elever er avhengig av ildsjeler og flaks for å få et tilbud alle skal ha, er ikke holdbart. Nå er det viktig at regjeringen kommer i gang og leverer på løftene om at dette skal gjelde for alle.

Bred støtte blant norske lærere

Nasjonalforeningen for folkehelsen har løftet disse tiltakene i forbindelse med den nye folkehelsemeldingen som skal lages nå. Vi mener at det haster med å komme i gang, slik at dette ikke må vente på den nye stortingsmeldingen. En undersøkelse vi har laget sammen med Alliansen for fysisk aktivitet i skolen viser at 70 prosent av lærerne er for å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen. Utfordringen lærerne peker på er behov for kompetanse, utstyr og egnet uteareal. Vi har derfor bedt om en egen ordning i budsjettet, der skoler kan søke om støtte til tiltak for å komme i gang med fysisk aktivitet i skolen.

Det samme gjelder for skolematen. Her har mange kommuner gått i gang allerede. Selvstendig initiativ og drivkraft er bra, med bør ikke bli en hvilepute for regjeringen. Om alle skal få et slikt tilbud om gratis og sunn skolemat, trengs det nasjonale krav, konkrete mål og effektive støtteordninger.

Vi vet det er mange utfordringer som venter helse-Norge, med mer ikke-smittsom sykdom, flere eldre og mangel på helsepersonell. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å møte store utfordringer i nær framtid er å forebygge og begrense unødvendig sykdom og for tidlig død.

Å investere i ungene våre ved å holde løftene regjeringen har gitt, er en svært god start.