Hjernerådet er en stemme Norge ikke har råd til å miste

Hjernerådet er unikt. En paraplyorganisasjon med 67 medlemsorganisasjoner – helsepersonell, forskere og brukerorganisasjoner – med ett felles mål: Å fremme norsk hjernehelse. Orgaisasjonen har sin eksistensberettigelse i ett enkelt, hardtslående faktum: En av tre nordmenn blir rammet av hjernesykdom gjennom livet. Likevel: da statsbudsjettet ble offentliggjort, viste det seg at Hjernerådet ikke passet inn noe sted for å få støtte. Med ett pennestrøk ble grunnfinansieringen på to millioner som Hjernerådet har fått i årlig tilskudd fjernet. Ironisk nok skyldes det nettopp Hjernerådets aller største styrke. Når fagorganisasjoner, forskergrupper og pasientorganisasjoner samler seg, oppfyller nemlig ikke organisasjonen standardiserte krav til driftsstøtte i etablerte ordninger.

I Hjernerådet har Norge fått en organisasjon som formidler god og oppdatert kunnskap om kroppens viktigste organ gjennom sosiale medier, webinarer, podkaster, fotoutstillinger, kveldsseminarer og konferanser. Politikere, byråkrater og journalister har kunnet henvende seg til en organisasjon som med høy troverdighet bidrar til å finne løsninger og taler saken til både de fremste hjerneforskerne i landet, spesialisten og pasienten med hjernesykdom. Det er vanligvis ikke mye til konsulenthjelp man får for to millioner. Hjernerådet stiller både på Stortinget, i Brussel og i Arendal for den summen.

Hjernesykdommene er Norges – og verdens – store helseutfordring. Mye gjenstår for at helsevesenet skal være godt nok rigget for å møte den. Siden 2007 har Hjernerådet jobbet for å fremme hjernesaken. God hjernehelse er et livsprosjekt, fra vugge til grav – og god hjernehelse er også Norges viktigste fremtidige helsekapital. Det forstod den forrige helseministeren, og det førte til verdens første hjernehelsestrategi som ble lagt frem i 2018. Den har vakt stor internasjonal oppsikt og har inspirert flere andre land til å utforme sine egne strategier. Hjernerådet har løftet frem hjernehelsestrategien i mange nasjonale og internasjonale fora. Det vil organisasjonen fortsette å gjøre – om den får anledning til det. 

Hjernerådets medlemsorganisasjoner var helt sentrale pådrivere og premissleverandører for Hjernehelsestrategien. Neste viktige milepæl når vi nå nærmer oss strategiens nest siste år, er videreføring av innsatsen også etter 2024. Det er nødvendig, for jobben er ikke på noen måte ferdig. Arbeidet som gjøres nå med å etablere gode og robuste forløp for hjernesykdom, styrke hjerneforskningen og bygge nettverk vil være helt avgjørende for det norske helsevesenets kapasitet og kompetanse til å ivareta pasientene med nevrologiske og psykiske lidelser i 2040 og 2050. Samarbeidet mellom Hjernerådets medlemsorganisasjoner er gull verdt i en slik prosess. Hvis Hjernerådets driftsstøtte faller bort kan ikke organisasjonen delta i Helsedirektoratets arbeid med strategien videre. Litt ironisk er det vel dersom nettopp Hjernerådet ikke lenger sitter ved bordet når fremtidens hjernehelse diskuteres.

Som tidligere styreleder i Hjernerådet er jeg selvfølgelig ikke helt nøytral når jeg sier at de to millionene Hjernerådet har fått i årlig driftsstøtte må være noen av de best investerte kronene i hele statsbudsjettet. Ikke desto mindre vil jeg hevde at denne paraplyorganisasjonen skaper en felles dugnadsånd og et engasjement i medlemsorganisasjonene som har gitt en ny giv i hele hjernefeltet. Jeg har fått mange reaksjoner etter at statsbudsjettet ble offentliggjort, og budskapet er det samme: Vi trenger Hjernerådet. Vi trenger en sterk, felles stemme. Å samles under en fane får fagfolk og brukere til å se utover seg selv og sine egne mål og finne de felles modellene som kan fungere for hjernesykdommene. Travle forskere og spesialister setter av fritid for å motivere befolkningen til å ta vare på hjernehelsen. Pasienter og pårørende deler dyrekjøpte erfaringer som andre kan dra nytte av, gjennom de sterke brukerorganisasjonene som er medlemmer i Hjernerådet. Når stortingspolitikerne skal vedta et revidert statsbudsjett i slutten av måneden har de mulighet til å sikre Hjernerådets fortsatte drift. Det er min sterke mening at man da bør benytte anledningen til ikke bare å videreføre, men også å øke tilskuddet, slik at Hjernerådet har mulighet til å være et enda tydeligere talerør for norsk hjernehelse.