Ivar Sønbø Kristiansens blogg

Helseplattformen: God strategi - tvilsomt virkemiddel

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ivar Sønbø Kristiansen

Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved Avdeling for
helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og assosiert partner i Oslo Economics.

Helseplattformen har vært utsatt for mye kritikk av de som har prøvd systemet, og mange har krevd at det skrinlegges. Helseministeren og administrerende direktør Stig Slørdahl har avvist dette. En mellomløsning kan være utsettelse av innføringen og større åpenhet om de kostnader Helseplattformen så vel som alternative løsninger vil påføre Helse Midt-Norge. I den rådende økonomiske situasjon bør man ikke kaste gode penger etter dårlige.

I et blogginnlegg kommenterte jeg nylig en del sider ved Helseplattformen, systemet som skal innføres i kommune- og spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge (HMN). Informasjonssjef Tor Harald Haukås i Helse Midt-Norge Regionalt helseforetak (HMN RHF) skal ha stor takk for at han i en krevende periode tar seg tid til å kommentere mitt innlegg. Haukås mener at mine kommentarer mangler et strategisk perspektiv hvilket han sikkert har rett i. Han viser i den forbindelse til HMN RHF’s ambisiøse mål og langsiktige strategier. Mitt anliggende er imidlertid om Helseplattformen er egnet til å nå de mål HMN RHF har satt seg, tatt i betraktning erfaringer fra andre land.

Noen brukererfaringer

Jeg har forsøkt å få en viss oversikt over forskning på Epic ved søk i Google og litteraturdatabasen Medline. Med søkeordene “Epic” og "electronic health record" gir Google 9,7 millioner treff mens Medline gir 230. Selv om søkene ikke er systematiske, gir de grunn til betydelig bekymring. Erfaringene så langt med bruk av Helseplattformen i Trondheim er heller ikke oppløftende. Det er dokumentert dårlige brukererfaringer i Canada, Danmark, Finland og England.

Brukererfaringene i USA synes er være mer positive, trolig fordi amerikanske sykehus har hjelpepersonell («clickers») som registrerer info for helsepersonellet og fordi «faktureringskultur» er mer akseptert.  «Clickers» er neppe aktuelle for HMN RHF og ville i tilfelle gå utover gevinstrealiseringen.

Gevinstrealisering

Haukås nevner en rekke gevinster som ventes oppnådd med Helseplattformen:

  • Lettere tilgang til helseopplysninger
  • Samhandlingsavvik skal reduseres
  • Økt brukervennlighet
  • Reduserte legemiddelrelaterte pasientskader
  • Færre pasientreiser
  • Reduserte behandlingskostnader i utvalgte pasientgrupper
  • Flere kliniske studier
  • Økt dekningsgrad i nasjonale kvalitetsregistre

Epic har vært i bruk i flere tiår, og man ville vente at så pass stort firma som Epic av egeninteresse ville sette uavhengige forskere til å dokumentere denne type gevinster. Blant alle de artikkeltitler og artikkelsammendrag som jeg har lest, har jeg funnet svært lite som tyder på at slik forskning har vært utført. Det rapporteres riktignok om enkelte «smågevinster» fra USA, men ingen av de studier jeg har funnet, gir løfter om gevinster på det nivå HMN RHF forventer. Fra Europa har jeg ikke funnet artikler om gevinstrealisering. Kanskje har Helseplattformen selv gjort litteratursøk og funnet godt forskningsmessig grunnlag for forventningene. Det bør i så fall snarest offentliggjøres.

Samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi

Administrerende direktør Stig Slørdahl i HMN RHF uttaler til NRK at «Å skrote systemet er hverken en aktuell eller mulig løsning hvis vi skal sikre en forsvarlig bruk av helsekroner». Hvor er analysen som gir grunnlag for denne konklusjonen? Det har aldri blitt gjort en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen. Kanskje er det gjort en bedriftsøkonomisk analyse av de budsjett- og regnskapsmessige konsekvenser ved innføring av Helseplattformen? Slørdahl bør i så fall offentliggjøre denne for å underbygge påstanden om forsvarlig bruk av helsekroner. Pasienter og helsepersonell i Helse Midt-Norge skulle nok gjerne vite hvor store lån HMN RHF har tatt opp og på hvilke betingelser. Lån må som bekjent betales tilbake over RHF-ens vanlige budsjett.

HMN RHF hadde ved utgangen av august et budsjettunderskudd på 16,2 millioner kroner, og underskuddet hadde vært 111,2 uten et eiendomssalg. Det tyder på at HMN RHF vil gå inn i 2023 med et underskudd som skal dekkes inn. Regjeringen gir sykehusene 2,8 milliarder i «friske penger» for 2023, men 400 millioner av dette «deles ut» som effektiviseringskrav. De reelle ekstrabevilgninger forutsetter at sykehusene øker aktiviteten hvilket selvsagt også koster. Regjeringen vil ikke gi kompensasjon for prisøkninger som ventelig kommer i 2023. Dersom Helseplattformen blir innført, må man regne med et betydelig inntektstap fordi den reduserer behandlingskapasiteten på kort og sannsynligvis lengre sikt. Slørdahl vil løse dette problemet ved å overføre oppgaver til de øvrige sykehus i HMN og til private aktører, men heller ikke dette er gratis.

I den grad kommunene trekker seg fra Helseplattformen, vil formodentlig det ytterligere svekke økonomien i prosjektet. Høy brukerterskel i Helseplattformener er neppe hva kommunene ønsker der det er stor gjennomtrekk av personell. Innføring for fastleger er satt på vent og betyr forsinkelser og tapte inntekter.

Utsettelse og avhengig gransking

I rapporten «En pasient og en journal» (s. 10) nevnes dét som på økonomispråk kalles realopsjoner, men som like gjerne kunne kalles utsettelse for å redusere usikkerhet. Ideen er man ved å utsette en beslutning kan innhente mer informasjon, redusere usikkerhet og treffe en bedre endelig beslutning. Kanskje kan dét være en løsning i en situasjon der det er tendenser til opprør blant personalet. Under en utsettelse kunne man gjøre en risikoanalyse og budsjettanalyse for fremtiden og revidere anslag for kostnader og gevinster ved Helseplattformen. Trolig bør noe av dette arbeidet gjøres av uavhengig eksterne granskere for å skape tillitt til resultatene gitt den polariserte diskusjonen man i dag har.

Åpen og ærlig

Ved ulike anledninger har talspersoner for Helseplattformen offentlig svart på kritikk av systemet ved å vise til brukerfeil eller at brukerne har for liten «endringskapasitet». At Epic er utviklet for en annen type helsevesen enn den nordiske, har grunnleggende begrensinger og kan være lite brukervennlig blir sjelden nevnt. Haukås sitt svar føyer seg i så måte inn i rekken av bortforklaringer. For de ansatte som river seg i håret over et tungvint eller uforståelig system, vil åpenhet kanskje virke mer motiverende for enn bortforklaringer. Dersom jeg har rett i min mistanke om at Helseplattformen vil gi betydelige budsjettproblemer for HMN i årene fremover, er det pasienter og helsepersonell som vil bære den største byrden. De fortjener ærlige svar.

Powered by Labrador CMS