Helsedata må brukes, nå! Vi har ressursene, men hvor er ambisjonene?

Helsedata er lite verdt uten at de konverteres til innsikt som gir verdi for pasienten. Det prates mye, men det skjer for lite med helsedataene i Norge.

I Norge sitter vi på store mengder helsedata. Data som gir oss god innsikt i pasientens hverdag og klinisk praksis. Helsemyndighetene har forstått viktigheten av helsedata og har hatt fokus på dette i mange år. I strategien for eHelse har satsningen på helsedata fått en sentral posisjon og flere av våre helsepolitikere er opptatt av mulighetene som ligger i en mer aktiv bruk av helsedata.

Dette er selvsagt bra, og med de 150 millioner kronene som Regjerningen har bevilget til utvikling av en analyseplattform, beveger vi oss i riktig retning. Men vi trenger også ressurser til å utnytte potensialet til denne plattformen: På kort sikt må det bevilges midler til flere stillinger til saksbehandlere og jurister i helseregistrene våre, for å sikre både datatilgang og datasikkerhet. I dag er det svært stor usikkerhet rundt når forskere og andre faktisk får dataleveranser fra de ulike registrene. Satsningen på bedret tilgang må begynne allerede nå!

Selv når dette kommer på plass, savner jeg en forståelse for de verdiene som bedre tilgang til helsedata vil skape. I strategien for eHelse frem til 2022 er det ingen mål knyttet opp til det å kunne ta i bruk helsedata til behandlingsbeslutninger i klinikk eller på et strategisk nivå. Det er heller ikke mål knyttet til å bruke helsedataene til innovasjon og næringsutvikling.

Med andre ord: Både tempoet og ambisjonen på området må heves betydelig. Vi står overfor komplekse juridiske og infrastrukturelle utfordringer. Det vil derfor ta lang tid før vi kan nyttiggjøre oss dataene som ligger i de ulike registrene. Data som vil gi innsikt som kan skape verdi. Verdi for pasienten gjennom mer persontilpasset og evidensbasert behandling og verdi for helsevesenet ved å bringe mer helse per krone.

Norge er ikke det eneste landet med gode helseregistre. Våre nordiske naboland har tilsvarende ressurser. I Finland er regjeringen kommet betydelig lengre med å jobbe frem en klar visjon og enkle løsninger for å nyttiggjøre seg dataene i helseregistrene, og det er etablert samarbeidsprosjekter mellom ulike aktører i helseindustrien for å sikre at utviklingen går raskt og blir mest mulig brukerorientert. Dette kan det norske helsevesenet lære av.

Norge har i mange år vært gode på råvareproduksjon. Så også innen helsedata. Nå må myndighetene, det private næringslivet og akademia sammen etablere et foredlingsledd som gir merverdi til helsedataene gjennom enkel tilgang, gode analyser og utvikling av beslutningsgrunnlag. På den måten kan vi sikre bedre pasientbehandling, mer helse per krone og bygge en plattform for forskning, innovasjon og næringsutvikling.