Helse er en investering - ikke en utgift!

I desember kunne Riksrevisjonen slå fast at sykehusenes investeringer i medisinteknisk utstyr ikke har vært tilstrekkelige. Blant annet er investeringsnivået for lavt til å opprettholde standarden på utstyret på norske sykehus, og det er et stort behov for modernisering og oppgradering. Situasjonen er såpass alvorlig at det vil få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med målet om å satse på investeringer i medisinteknisk utstyr.

Vi må slutte å se på helsetjenestene som en utgiftspost hvor det skal spares mest mulig. Vi blir flere eldre, som lever lenger med sykdom og nedsatt funksjon. Dette gir en høy belastning på offentlige helse- og velferdstjenester. Som samfunn har vi ikke råd en tynnslitt helsetjeneste på sparebluss, vi må erkjenne at de samfunnsøkonomiske gevinstene av gode investeringer i medisinteknisk utstyr er enorme!

Regjeringen må øke de økonomiske rammene for helsesektoren slik at den offentlige helsetjenesten kan rustes opp. I dag går investeringsmidlene til hasteanskaffelser for å erstatte utdatert utstyr som har brutt sammen, og det er lite budsjettmidler til innovasjon. For å kunne ha en offentlig helsetjeneste i verdensklasse trengs det ressurser til å investere i innovative løsninger. Innovasjon gir kontinuerlig utvikling av bedre og mer effektiv pasientbehandling. Dette har pandemien gitt oss flere eksempler på.

Vi må se på alle samfunnseffekter av helsetiltak: Når man i dag vurderer medisinsk utstyr, tar man kun i betraktning de effekter som er innenfor helseområdet, i motsetning til andre sektorer hvor også de bredere samfunnseffektene av tiltak vurderes. Dette fører til at verdien som nye, innovative behandlingstiltak har for samfunnet ikke synliggjøres når det tas beslutninger. Økt oppmerksomhet rundt alle samfunnseffekter gir bedre beslutningsgrunnlag, men fører ikke nødvendigvis til andre prioriteringer. Vi mener derfor at det også er behov for endring av dagens prioriteringskriterier.

Økt samhandling er en del av løsningen: vi må styrke dialogen og øke forståelsen mellom det offentlige og bransjen for medisinsk utstyr på flere arenaer. Man må øke forståelsen for utstyrsleverandørenes særlige behov; dette kan løses ved et systematisk samarbeid med bransjen. Vi mener at det bør opprettes en egen helsenæringsgruppe, der ressurser fra helse-, nærings, utdannings-, og utenriksdepartementet samles og koordinerer, med et mandat forankret hos statsministerens kontor. Gruppen bør fokusere på helsenæringens rammevilkår, og næringens samlede berøringspunkter til de ulike departementene. Til slutt mener vi det er kritisk at helsenæringsmeldingen får en handlingsplan med konkrete tiltak og aktiviteter. Dette har Melanor allerede presisert betydningen av da helsenæringsmeldingen var på høringsnivå.

Løsningene er realistiske og er allerede tatt i bruk i utlandet. Men det krever en kraftfull innsats og styrket samhandling mellom det offentlige og helsenæringen. Vi ser frem til å bli inkludert i videre prosesser.