Gode klimavalg gir god folkehelse

Foto: Melissa Bradley / Unsplash.com

Vi kan ikke lenger snakke om klima uten å snakke om helse, eller omvendt. Alle klimaendringer har negative helsekonsekvenser. Kloke helsetiltak har også mange klimagevinster. Men for å hente inn gevinstene trengs tilrettelegging, ikke bare oppfordring.

«Klimaet er nå det mest alvorlige», sa kong Harald i sin nyttårstale og ba om at vi «gjør alt vi kan for å verne om jorda vår».

Klimaendringer er ikke lenger noe som truer der framme. Det er virkelighet her og nå. Vi har gått ut av et år med dramatisk vær som har tatt mange liv i USA, en tredjedel av Pakistan ble tatt av flom og minst 15.000 mennesker døde som følge av varmebølgen i Europa i sommer.

Det som skjer rundt oss som følge av menneskeskapte klimaendringer, påvirker alt: sikkerhet og stabilitet, flyktningestrømmer, økonomi – og helse.

Alvorlige helseeffekter

Vanligvis regnes det med seks komponenter i klimaendring: Økt temperatur, endret mønster for regn, høyere havnivå, forsuring av havet, mer ekstremt vær og klimaaktivert forurensing.

Alle disse har alvorlige konsekvenser for helsen vår.

Økende varme er en direkte risiko fordi kroppens evne til å regulere egen temperatur kan komme til kort i møtet med for høy varme. I 2022-rapporten fra The Lancet om helse og klimaendringer vises det til at antallet varmerelaterte dødsfall økte med 68 prosent fra 2000-2004 til 2017-2021.

Luftforurensning fra bilkjøring og annen virksomhet med utslipp til luft, øker risiko for luftveisproblemer som astma. 7 millioner mennesker dør årlig av luftforurensning som følge av fossile brensler.

Når tørke ødelegger for landbruk, flom ødelegger matjord og varmere hav driver fisken nordover, mister mennesker sitt tradisjonelle kosthold og går over til de billigste alternativene: ultraprosessert og usunn mat. Det gir mer overvekt og fedme, og med det økt risiko for sykdommer som kreft, type 2-diabetes og hjerte-karsykdom.

Høyere temperatur og mer dramatisk vær legger også til rette for mer smittsom sykdom, som malaria. Hele 100 sykdommer er såkalt klimasensitive, det vil si at de får økt omfang og alvorsgrad ved klimaendringer.

Gevinster ved klimatiltak

Både kongen vår og statsminister Jonas Gahr Støre snakket om klimautfordringene i sine nyttårstaler. «Klimaendringene er skapt av mennesker. Derfor må klima- og naturkrisen også løses av mennesker, av kunnskapen vår, teknologien og politisk handlekraft», sa Støre i sin nyttårstale til folket og oppfordret alle til å ta ansvar, gjennom våre store og små valg.

Vi har alle et ansvar for å ta vare på egen helse og vi har alle et ansvar for å bidra til miljø og klima. Men de store gevinstene får vi ikke med oppfordringer alene. Selvdisiplin eller idealisme når også bare så langt.

Skal vi endre folks valg og handlinger, må vi legge mye bedre til rette for de gode valgene. Her kan vi også få til mange doble gevinster, fordi klimatiltak har mange goder også for helsen vår, som bedre luft, bedre kosthold og mer fysisk aktivitet. Overgang til sykling framfor bil gir både bedre luft og mer bevegelse – og med det bedre helse. Overgang til et kosthold med mer frukt og grønt er bra både for kropp og klode. Vi kan finne mange slike bonuser.

Mer enn oppfordring

Men disse gevinstene klarer vi bare å hente ut dersom vi klarer å se sammenhengene og lage tiltak som kan forsterke hverandre. Finansdepartementet må innrette avgifter og moms slik at de kan gi dult til gode helse- og klimavalg. Samferdselsdepartementet må snakke med både klimaminister og helseminister for å få fart på gangveier og sykkelveier. Helseministeren må få drahjelp fra landbruksministeren for matproduksjon som er bra for helsen og klimaet. Denne listen kan lages lang, fordi fellespunktene for to av våre viktigste utfordringer, helse og klima, er så mange.

Årets nyttårstaler ga oppfordringene. Nå må politikerne våre følge opp festtalene fra helgen når de skal ta fatt på hverdagen på kontoret igjen.