God folkehelse krever modige politikere

Det er snart ti år siden siste folkehelsemelding, og vi har ennå til gode å se tiltak som bedrer den generelle folkehelsa. Er politikerne for feige? 

Våren 2023 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om folkehelse. Diabetesforbundet sendte nylig sine innspill til helse- og omsorgsdepartementet, og kunne stadfeste at det på tiltakssiden har skjedd sørgelig lite siden vi sendte innspill til folkehelsemeldingen i 2012. Den gang, som nå, ba vi om folkehelsetiltak rettet mot barn og unge, vi ba om målrettet prispolitikk, og vi ba om tilrettelegging for mosjon og bevegelsesglede for alle, uansett hvilket lokalsamfunn de bor i, funksjonsnivå og størrelsen på lommeboka.  

Svak innsats på forebygging

Det som derimot har endret seg de siste ti årene, er de negative tallene på diabetesområdet. Vi blir stadig flere overvektige nordmenn, vi er blitt mer inaktive. Antall tilfeller med diabetes type 2 har fordoblet seg de siste 20 årene, og det er tydelige sosiale forskjeller innen helse når det kommer til økonomi, utdanning, arbeid, bomiljø, sosialt nettverk og tilgang til helsetjenester. 

Pilene peker i gal retning, og for oss er årsaken åpenbar: Innsatsen på forebygging er for svak, og den politiske handlekraften mangelfull og kortsiktig. Vi vet at for hver krone investert i folkehelsetiltak, får vi 14 kroner tilbake. Likevel vinner alltid den kortsiktige tankegangen, andre hensyn teller alltid mer; hensynet til næringslivet, pengesekken og frykten for å gjøre seg upopulær i deler av «velgergrunnlaget».  

Med denne holdningen kommer vi aldri noen vei. Skal vi, det norske folk, få bedre helse, trenger vi politikere som våger å prioritere folkehelsen med konkrete, målbare tiltak som har dokumentert virkning. 

Det starter med barna

Skolemat, frukt- og grøntordninger og mer fysisk aktivitet i skolen er et åpenbart sted å starte. Vaner rundt kosthold og aktivitet etablereres tidlig i livet, derfor er skoler og barnehager våre aller viktigste folkehelsearenaer. Det finnes knapt noen bedre anledning til å påvirke bredt på tvers av sosiale skillelinjer, enn ved å sørge for at alle norske barn får tilgang til sunn skolemat på en daglig basis. Regjeringen må følge opp målet i Hurdalsplattformen om å innføre skolemat og mer fysisk aktivitet i skolen. Så langt har det vært sørgelig stille fra regjeringen på dette området. Nå forventer vi handling. 

Skolemat og aktivitet for barn er populære tiltak, hva så med de mer kontroversielle tiltakene, som forbud og avgifter?  I vårt innspill ber vi nok en gang om forbud mot å reklamere for usunn mat og drikke overfor barn. Vi ber om flere og høyere avgifter på usunn mat og drikke. Samtidig ber vi om prissubsidiering av sunne varer, slik at maten totalt sett ikke skal koste oss mer. Slike strukturelle tiltak virker fordi de «dytter» hver og en av oss inn i litt sunnere vaner som gir bedre helse og mer livskvalitet.   

Politikerne må våge

Vel så viktig er det at myndighetene prioriterer å få befolkningen i aktivitet gjennom tilrettelegging, i samarbeid med kommunene. Også der starter det med barna, ved å sørge for at alle, uansett familiens økonomiske situasjon, har mulighet til å delta på gratis fritidsaktiviteter, og til å låne dyrt sportsutstyr. Lokalmiljøet trenger treningsarenaer, sykkelveier, turstier og lekeplasser. De trenger frivillige som står på for å skape gode aktiviteter og møteplasser.  

Ingenting av dette er gratis, men politikerne må våge. De må våge å se kroner «forsvinne» til gode folkehelsetiltak før de får 14 ganger tilbake i form av en mer robust folkehelse. De må våge å stå opp mot mektige næringsinteresser som ofte vil legge ansvaret over på hver enkelt av oss. Og de må tåle at noen velgere mener at hva vi putter i oss av mat og drikke er et fullstendig privat anliggende. 

Store forventninger

Skal vi møte de store folkehelseutfordringene må politikerne sette helse, livskvalitet og samfunnsøkonomi først. Vi minner om at det er statsbudsjettene våre, i årene som kommer, som skal dekke utgiftene til helsetjenestene og tapt arbeidsproduktivitet som følge av ikke-smittsomme sykdommer - som kan forebygges.  

Diabetesforbundet har store forventinger til at regjeringen legger frem en folkehelsemelding med tiltak som fungerer for å styrke folkehelsa og forebygge ikke-smittsomme sykdommer - som diabetes. Noe annet har vi ikke verken råd eller helse til.  Forhåpentligvis blir det da en litt mer oppløftende oppgave å skrive høringssvar til ny folkehelsemelding om ti år.