Finnes det en grønn helsepolitikk?

MDG vokser, de er allerede en maktfaktor og flere spår at de ved neste stortingsvalg vil få enda mer innflytelse i norsk politikk og på samfunnsutviklingen. Men finnes det en grønn helsepolitikk?

Dette er ikke et angrep på Miljøpartiet De Grønne (MDG), om noen tolker det slik. Dette er ment som et godt råd til et parti som stadig flere mener har vist seg som ett av de mest visjonære partier i dagen samfunn, og som har våget å ta kontroversielle, men etter manges oppfatning framtidsrettede standpunkter. Og som har startet med å endre Norge, i alle fall Oslo. Rådet er: Skaff dere en helhetlig helsepolitikk basert på innspill fra viktige brukergrupper og fagmiljøer!

Så vil noen spørre: Men hvorfor som generalsekretær i en partipolitisk nøytral organisasjon skrive om ett parti? Svaret er at LHL Hjerneslag er en partipolitisk nøytral organisasjon, men vi er likevel en organisasjon med et politisk budskap: De slagrammede og pårørendes interesser. Vi har så langt hatt flere møter med og gitt råd til alle stortingspartier på vårt interesseområde, med unntak av MDG. Dessuten er MDG et relativt ungt parti som kan få relativt stor innflytelse på kort tid. Og vi vil at samtlige partier - fra Fremskrittspartiet til MDG og Rødt - skal ha en best mulig politikk på hjernehelse- og hjerneslagområdet.

Helseutgiftene utgjorde ca. 68 000 kroner per innbygger i 2018, ifølge Statisk Sentralbyrå (SSB) sin oversikt fra mars i år. De foreløpige anslagene fra mars viser at de totale løpende helseutgiftene utgjorde om lag 360 milliarder kroner. Det tilsvarer ca. 10,2 prosent av BNP. Omtrent halvparten av de norske helseutgiftene er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering. Et parti som vil ha hånden på Norges-rattet må forholde seg til dette.

Fram til nå har partiet og partiets ledere ikke vist nevneverdig interesse for helsepolitikk. De har for eksempel ikke stilt opp på møter vi tidligere har invitert til eller svart på henvendelser. Klima og miljø kan ha betydning i forebygging av sykdom, og her er det et potensial, men disse faktorene kan ikke behandle trafikkskadde, kreftsyke eller slagrammede. Jeg er ikke alene om denne oppfatningen. Flere miljøer har pekt på det samme. Redaktør i Dagens Medisin Markus Moe skriver 29. august følgende om valgkampen: «Vinnerne er Bompengepartiet, Senterpartiet og muligens MDG. Ingen av disse partiene har ledere som først og fremst er opptatt av helse- og omsorgsutfordringene vi står overfor, skriver Moe».

Skal MDG fortsette å vokse og få økt makt over det norske samfunnet må de utvikle en mer helhetlig helsepolitikk, de må ha helsepolitikere som kan delta i små og store prosesser og debatter, og de må vise like oppriktig engasjement for dette området som for klima og miljø. Ikke noe er nærmere et menneske enn dets egen og pårørendes helse.

La oss gjøre en visitt til MDGs program, som på enkeltpunkter inneholder veldig mye bra, men som ikke tar tak i mange av de store utfordringene. I kapitlet om omsorg og rehabilitering kommer det tydelig fram hvordan MDGs fokus har vært hvordan man kan lage grønne punkter på alle politikkområder istedenfor å starte med hva som er hovedutfordringene og presentere grønne løsninger på disse. Et eksempel er formuleringen om at MDG vil "bedre tilgangen på gode rehabiliteringssteder med sunn mat, godt kvalifiserte ansatte, godt utstyr og naturområde for restitusjon". Dette er bra, men det blir for snevert når man ikke tar utgangspunkt i at en av hovedutfordringene er at det er store geografiske forskjeller i rehabiliteringstilbudene og at kommunale tilbud bygges saktere ut enn tilbudene i spesialisthelsetjenesten bygges ned. Det er hva MDG vil gjøre med blant annet dette vi må ha svar på. Et annet kritikkpunkt er at man kan få mistanke om at programmet er skrevet av et storbyparti når de overhodet ikke har ett ord om prehospitale tjenester og ambulanser, som er en forutsetning for likeverdige helsetjenester landet over. Et tredje ankepunkt er at MDG, med unntak av et kapitel om psykisk helse og at de nevner demens i en setning, ikke tar opp utfordringene med at hver tredje person vil en gang i løpet av livet bli rammet av en hjernesykdom.

Jeg tror om det er svakheter med MDGs helsepolitikk i dag, så er MDG et parti som faktisk har et stort potensial også på dette området. Selv om jeg innledningsvis skriver at klima og miljø ikke kan behandle trafikkskadde, kreftsyke eller slagrammede, mener jeg det er gode muligheter til å utvikle en grønn og helhetlig helsepolitikk. For eksempel har få partier med sin grunnholdning et bedre utgangspunkt for forebygging, hvor en sunn livsstil er så avgjørende. Det samme kan sies på rehabiliteringsområdet. Ingen ressurser er viktigere enn de menneskelige, og i et rehabiliteringsperspektiv er mennesker som kan komme tilbake til arbeid og i andre tidligere aktiviteter en fornybar ressurs. Flere hundre mennesker i Norge dør hvert år av feilmedisinering. Partiet burde være det partiet som er mest opptatt av medisinsikkerhet. Faktisk kan MDG bli enda mer helsepartiet enn noe annet parti i Norge.

Jeg utfordrer og anbefaler MDG til allerede nå å invitere brukergrupper og fagmiljøer til å gi bidrag til MDGs kommende stortingsvalgprogram. På vegne av de slagrammede og pårørende stiller vi gjerne opp, slik vi stiller opp for alle andre partier med våre råd og vår erfaring. Det vil partiet tjene på, og det har landet krav på, siden MDG kan få økt makt etter 2021.