Fem krav til Kjerkol & co

Økende vekt gir økende helserisiko. Selv om flertallet av oss nå har overvekt eller fedme, har vi ingen strategi for å gjøre noe med det. Det må helsemyndighetene få på plass.

De fleste nordmenn har overvekt eller fedme, viser nye tall fra FHI. Dette er svært alvorlig og krever handling fra regjeringen. I dag finnes det ingen strategi for å møte en helseutfordring som øker risikoen for alvorlig sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. Det må på plass og det haster. En økning i disse sykdommene vil ha store menneskelige og samfunnsmessige kostnader.

Som FHI skriver i sin nye rapport om framtidige folkehelseutfordringer, vil utgiftene til helse styre hvor mye vi vil ha til å bruke på andre ting. Det bør være et sterkt insentiv for å gjøre noe med det faktum at vi har mye unødig sykdom og for tidlig død i Norge. Mens vi i mange år har opplevd en nedgang i forekomsten av en rekke sykdommer antar vi nå at denne nedgangen vil bremse opp. Scenariet som venter oss er dermed mer sykdom, kombinert med en økende bemanningskrise.

I møtet med dette bildet burde Kjerkol gitt en «alle mann på dekk»-ordre for å lage en plan for å redusere behovet for dyre og kapasitetskrevende helsetjenester og heller forebygge sykdom. Økende omfang av overvekt og fedme er med på å gi økt risiko for mer alvorlig sykdom og det er derfor helt nødvendig å sette inn innsats her.
Overvekt og fedme kan forebygges, men da må det legges bedre til rette for at folk kan ta gode helsevalg. Nasjonalforeningen for folkehelsen har fem krav til helseminister Ingvild Kjerkol.
1. Gjeninnfør sukkeravgift på brus

Sukkeravgiften på brus ble fjernet av det forrige regjeringen like før valget sist. Det finnes ingen grunn til at et produkt som er en viktig faktor i den nasjonale vektøkningen skal selges billigere enn før. Her bør støreregjeringen ved første mulige anledning rette opp feilen som ble gjort av forgjengere, og bidra til at folk velger sukkerfritt framfor brus med sukker når de vil ha drikke med bobler i.

2. Utrede smarte avgifter som gjør sunn mat billigere og usunn mat dyrere

 Den sunne maten er ofte dyrere enn den usunne. Det må vi endre, slik at alle skal ha råd til å velge sunt. Slik er det ikke nå. Samtidig bør den usunne maten få høyere pris, slik at vi dytter folk i rett retning på handlerunden.

Vi bør derfor se på om momsen bør fjernes på matvarer folk bør spise mer av, som frukt og grønnsaker.

3. Stram inn på regler for reklame for usunn mat og drikke

Land som Spania og Storbritannia tar nå helsetrusselen fra økende vekt på alvor og strammer til på regler for markedsføring av usunn mat. Reklame for ting som brus, is og godteri blir forbudt eller henvist til flater som kun kan vises etter klokken ni om kvelden, for å beskytte barn mot eksponering. De usunne varene skal vekk fra kasseområdet, og tilbud om to-for-en skal vekk på usunne alternativer. I Norge er for mye ansvar lagt til de som lager og selger mat og drikke. Helsen vår trenger politikere som tar ansvar for å stramme inn på regler for reklame for usunn mat og drikke, plassering i butikk og markedsføring mot barn og unge.

4. Innfør gratis og sunt skolemåltid

Mange barn stiller på skolen uten matpakke, eller med matpakke som har et innhold som ikke gir næring for lek og læring. Regjeringen har lovet å sikre et gratis og sunt skolemåltid til alle elever hver dag, slik at alle skolebarn er sikret et ordentlig måltid i løpet av skoledagen. Det er en viktig investering i helse, trivsel og læring nå, men også i gode vaner for livet. Dette tiltaket må komme på plass raskt.

5. Sørg for en times fysisk aktivitet for alle skoleelever hver dag

Allerede i 2017 vedtok et flertall på Stortinget å få på plass daglig fysisk aktivitet i skolen, for alle elever. Dette ble først trenert av Solbergregjeringen, og så lagt bort i deres siste forslag til statsbudsjett. I Hurdalsplattformen står dette som et punkt for hva regjeringen Støre skal gjøre. Men her ser vi lite handlekraft. I et brev meldte Kunnskapsdepartementet at dette er noe de har tenkt å tenke på først i en stortingsmelding om to år. Det er altfor lenge å vente for noe som skulle vært på plass for lengst. Gitt ny kunnskap om helseutfordringene som venter oss, må dette prioriteres og iverksettes langt tidligere.

Fedme er vanskelig å gjøre noe med. Vi har få effektive tiltak. Derfor er forebygging så viktig. Å bidra til at barn tilegner seg gode vaner tidlig i livet, er en viktig investering i helse for hele livet.

Dette handler ikke om «sommerkroppen» eller slanking for å se pen ut, men om å hjelpe folk slik at de ikke får en vekt som truer helsen deres. Overvekt og fedme er forbundet med økt risiko for alvorlige sykdommer som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom. Vi kan ikke sitte å se på at vekten i Norge øker, uten å gjøre noe. Nå må helseministeren ta ansvar.