Mina Gerhardsens blogg
Etterlyst: Bedre vern av barns helse
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Barn påvirkes mer av reklame enn voksne. Forskning viser sammenheng mellom mengden reklame barn og unge eksponeres for og kaloriinntak. Vi må gjøre mer for å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunne produkter.
Flere aktuelle studier viser at barn i særlig grad påvirkes av markedsføring. En omfattende litteraturgjennomgang, bestilt av WHO, som nylig ble publisert i JAMA Pediatrics viser sammenheng mellom mengde reklame for usunn mat og drikke og forbruk. En annen studie publisert i Preventive Medicine Reports viser sammenheng mellom reklame og kaloriinntak. Denne peker på at barn under åtte år er særlig mottagelige for reklame for usunn mat og drikke. Det samme er barn fra sosioøkonomisk svak bakgrunn og etniske minoriteter.
Forebygging best
Økende overvekt og fedme er i ferd med å bli et helseproblem i hele verden, også i Norge, fordi det gir økt risiko for dårlig livskvalitet og alvorlig sykdom, som kreft, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. På alle helseområder vet vi at forebygging alltid er bedre enn å prøve og reparere når problemet har oppstått. Når det gjelder overvekt og fedme, har vi få gode løsninger som gir varig virkning. Å forebygge at barn og unge får vektrelaterte helseproblemer er derfor av stor betydning.
Det finnes mange og sammensatte årsaker til at mennesker får problemer med for høy vekt, fra gener og psykisk helse til usunne hverdagsvaner og sosiale levekår. Samtidig påvirkes vi av omgivelsene, som av ulike typer markedsføring, alt fra reklame til plassering i butikk.
Stor støtte til strengere krav
Det er et stort behov for bedre beskyttelse av barn og unges helse, og vi krever at den nye folkehelsemeldingen tar dette på alvor. Den bør foreslå helt konkrete tiltak som sørger for at barn og unge ikke blir eksponert for massiv markedsføring av usunne produkter. En undersøkelse som YouGov gjorde i januar 2022 på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen, viser at det er stor støtte i befolkningen for å stramme inn. Blant annet er det over 70 prosent som ønsker en slutt på markedsføring på emballasje rettet mot barn, og 70 prosent av de spurte vil at usunne varer skal fjernes fra kassaområdet i butikkene.
Vi mangler dessuten et lovverk som beskytter barn og unge mot aggressiv markedsføring av usunn mat og drikke. Selvreguleringssystemet som er etablert av mat- og drikkevareindustrien selv, Matbransjens faglige utvalg (MFU), fungerer ikke godt nok. Der er det bransjen selv som lager reglene og som er jury for om de brytes. Få brudd meldes inn, og det er ingen reelle konsekvenser for de som får en konklusjon om brudd på regelverk. Det dreier seg kun om en pressemelding, som ofte lages lenge etter at den problematiske kampanjen er over, eller varen er ute av utvalget. Dagens regelverk beskytter kun opp til 13 år. Dette bør økes til 18 år.
Trenger nye regler
Flere land vurderer nå å endre regelverket, nettopp for å beskytte barn og unges helse. Spania og Storbritannia har fremmet forslag om å forby reklame for usunn mat rettet mot barn og unge. De vurderer tiltak som økt aldergrense og tidsbegrensninger for når slik reklame kan vises på TV og i sosiale medier. I flere andre land har den samme debatten blitt løftet. I den nye rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om overvekt og fedme i Europa ble restriksjoner på reklame for usunn mat og drikke pekt på som et viktig tiltak for å gjøre noe med en negativ utvikling.
I møte med flommen av reklame- og markedsføringstriks som sendes i retning barn og unge hver eneste dag – i mange kanaler – trengs det langt sterkere virkemidler enn de vi har i dag. Dette må på plass og vi håper helseministeren har dette på lista for den kommende folkehelsemeldingen. Vi trenger sterkere regelverk som beskytter, og vi skal la barn være barn lenger, også i dette regelverket. Hensyn til barn og unges helse bør settes foran en bransjes ønske om å selge mer brus, potetgull og godteri.