Er aldershensyn i trafikken diskriminerende?

Stortinget har vedtatt å fjerne helseattesten som skal sikre at sjåfører over 80 år har en helse som gjør at de fortsatt er trygge sjåfører. Å bruke alder som kriterium for denne vurdering er diskriminerende, hevder flertallet på Stortinget.

Aller først ble aldersgrensen for helseattest for å beholde førerkortet, endret fra 75 år til 80 år. Det plasserte Norge i en særklasse i Europa, der de fleste land har slike ordninger knyttet til seniorene i trafikken langt tidligere. Rundt 65 år er det vanlige. Deretter vedtok et flertall på Stortinget å fjerne hele ordningen med aldersbestemt helseattest for bilførere. Dette ble gjort mot klare protester fra fagstemmer som Legeforeningen, Optikerforbundet, Personskadeforbundet, MA - Rusfri Trafikk, Trygg Trafikk og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vår bekymring har vært at vi mister dette viktige stoppunktet for å fange opp eldre sjåfører som ikke lenger har helse til å kjøre trygt.

Høye tall for demens 

Fra Nasjonalforeningen for folkehelsen sin side har vi vært opptatt av å formidle de høye forekomsttallene for demens: Nær 20 prosent av de over 80 år har demens, 35 prosent over 85 år og 50 prosent av de over 90 år får denne sykdommen. Dette er en sykdom som angriper alle de viktige egenskapene for å være trygg i trafikken, fra oppmerksomhet og reaksjonsevne, til dømmekraft og håndtering av stress. Halvparten av de som har demens i Norge, har ikke diagnose.

Leger har plikt til å melde fra om når helsekravene for førerkort ikke er oppfylt. Det vil de fortsatt ha, selv om helseattesten avvikles. Likevel, demens i tidlig fase er ikke noe som fanges opp lett av en travel lege som skal sjekke ut en vond fot eller en lei hoste. For at legen skal ha mulighet til å hjelpe sine pasienter med å bevare helsen sin hele livet, trengs det egen tid til å sjekke hjernehelsen, på samme måte som sjekk av syn og hørsel.

Alle har ansvar for å selv si ifra når de tror de ikke lenger oppfyller helsekravene til førerkort, uavhengig av alder. Men, et vanlig kjennetegn ved demens, er at den som selv er syk ikke alltid har innsikt i sitt eget sykdomsbilde. Vi trenger dette sjekkpunktet kravet om helseattest gir. 

Ikke diskriminering 

Som motargument mot dagens ordning møter vi at dette er aldersdiskriminering og derfor må den bort. At det å gjennomføre en test på grunnlag av alder er diskriminerende, er vi sterkt uenig i. Vi har en rekke andre helseundersøkelser som er knyttet til alder. Screeningprogrammet for livmorhalskreft inviterer kvinner mellom 25 og 69 år til å ta en celleprøve hvert tredje år. Kvinner mellom 50 og 69 år kalles inn til mammografi annet hvert år, og fra 2022 vil kvinner og menn få tilbud om screening for tarmkreft fra 55 års alder.

Slik pandemien har vist oss, kan høy alder gi en ekstra risiko for helseutfordring og sykdom. Å sikre våre eldste vaksiner først, er ikke aldersdiskriminering, men en anerkjennelse av en økt sårbarhet som følger høyere alder. Den samme begrunnelsen om sammenhengen mellom alder og helse ligger bak ordningen med aldersbestemt helseattest. 

Det er særlig de kognitive testene som framheves som problematiske, ikke sjekk av for eksempel syn eller hørsel. Når de kognitive testene oppfattes som diskriminerende, kan dette ha sammenheng med at det fortsatt er mye stigma knyttet til demens og kognitiv svikt. Om det er her problemet ligger, er det her vi må jobbe med å løse det. Ikke ved å fjerne en ordning som bidrar til trygghet både for eldre sjåfører og andre trafikanter.

Snakk mer om det 

Hvordan leger snakker med pasientene om testene og hjernehelse generelt, kan bidra til å redusere skam og stigma knyttet til kognitiv svikt. Å undersøke hvordan det står til med hjernehelsen vår, bør ideelt sett ikke være mer tabubelagt enn å undersøke synet, hørselen eller blodtrykket.

Kroppen vår er dessverre slik laget at den endrer seg slik at en del evner svekkes når vi blir eldre. Det gjelder både fysisk og mentalt. Personer over 75 år har tre ganger så høy risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken sammenliknet med en på 40 år, sett opp mot antall kjørte kilometere. Desto mer alvorlige ulykker, desto større er risikoen for eldre bilførere. Sykdom og manglende informasjonsinnhenting er de vanligste årsakene for eldre førere.

Ingen har lyst til å være farlig for seg selv eller andre. For mange er det en opplevd trygghet å ha vært gjennom en slik test. For pårørende er testkravet avgjørende for at det ikke er de som alene må ta kampen om førerkortet med en eldre forelder eller partner som ikke lenger bør være i førersetet.

Politisk er det en jobb å gjøre. Vi kan ikke vedta oss vekk fra at kjøreevnene svekkes. Vi kommer ikke utenom at det blir en dobling av personer med demens i Norge de neste tiårene. Men, vi kan gjøre noe med at det fortsatt er stigma knyttet til å få demens. Ingen skal oppleve det. Ingen skal kjenne på skyld eller skam over å ha fått en slik sykdom.

Vi må løse rett problem: Vi må fjerne skammen, ikke helseattesten.