De som blir selv når det blir mørkt

Sola er tilbake i nord. Her i Tromsø er hver dag litt lengre og litt lysere enn den forrige. Jeg benytter hver ledig stund til å komme meg ut. Opp i fjellene, suge inn landskapet, den skarpe lufta, høre knitringen i snøen og la meg bade i strålene til den nylig, tilbakevendte sola. Det fyller opp batteriene. Det gir meg lykke.

Noen ganger syns jeg det er litt synd på «søringene». Tenk å ikke få oppleve den euforiske følelsen av soldagen – dagen sola er tilbake igjen etter ei lang mørketid.

Jeg treffer av og til folk som kan fortelle at de tidligere har bodd nordpå, men har flyttet sørover igjen. «Kjempefin landsdel. Super by altså, Tromsø. Men det gikk ikke. Mørketiden tok knekken på meg. Jeg ble så mismodig og tung, nesten depressiv av det. Var nødt til å flytte», sier de.

Ikke alle dagene i året kan være strålende vakre. Ikke alt i livet er lys og latter. Noen dager er regntunge, mørke og tunge. Slik er det i livet og slik er det også i arbeidslivet.

Å stå i en belastende arbeidssituasjon

Ikke alle arbeidsdager er enkle. Selv om vi kan vokse på utfordringer, så kan de noen ganger bli så store at de blir umulige å løse med de ressurser vi har tilgjengelig. Så mange oppgaver at de blir uhåndterbare. Arbeidstakere som har det på den måten har ofte en jobb der det er høye krav og lav grad av kontroll, altså innflytelse på eget arbeid. Det er emosjonelt vanskelig å stå i, spesielt når «oppgaven» er å ta vare på et annet menneske. Det utfordrer din profesjonelle integritet. Mange sykepleiere som forteller at de ofte går hjem fra vakt med dårlig samvittighet har det slik på jobb. Dette er noe Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kaller belastende arbeidssituasjon.

Mange klarer ikke å stå et helt yrkesliv i en belastende arbeidssituasjon. «Mørketiden» på jobb blir for lang, og det virker bare mer og mer usannsynlig at den sola noen gang kommer til å komme tilbake. Selv om de elsker faget, pasientene og kollegaene sine, så finner de ut at eneste løsning er å komme seg vekk. 1 av 5 sykepleiere slutter før de har vært 10 år i yrket.

Det er relativt enkelt for en sykepleier å finne en annen jobb, også utenfor helsetjenestene. De som velger seg vekk forteller oss at de gjorde det fordi belastningen ble for høy, og fordi lønna ikke var forholdsmessig til det ansvaret og krav de var pålagt. I den rekkefølgen.

De som ikke slutter

Det er vel så interessant å se på alle de som IKKE slutter. Akkurat som det er massevis av folk som IKKE flytter fra fantastiske Tromsø by etter et par mørke vintre, så velger et flertall av sykepleiere IKKE å slutte. Selv om det finnes mange mørke arbeidsdager, så finner de som meg også «fargetida i nord». Hva er det som gjør at de blir? Hva er det som gir dem glede i jobben? Å finne ut av hva det er som gjør at folk blir, og forsterke dette kan føre til at vi beholder flere, både sykepleiere og annet nødvendig helsepersonell som helsefagarbeidere.

Dette har er noe som KS-prosjektet «Jobbvinner» forsøker å finne ut av. Jobbvinner er et nasjonalt prosjekt for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere til kommunenes helse og omsorgstjenester. Delta, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund er samarbeidspartnere i Jobbvinner. Sammen vil vi finne ut av hva det er som skal til for at kommunene skal være en attraktiv arbeidsgiver, og hvordan de kan klare å både rekruttere, beholde og utvikle sine sykepleiere og helsefagarbeidere.

Det er mye som gjør at vi trives i en jobb. Lønn betyr selvsagt noe, fordi det er det vi lever av. Likevel er det andre ting som er viktig. Et godt arbeidsmiljø med både rom for latter, skjemt og alvor, med takhøyde og tid til faglige diskusjoner og uenigheter. Bli sett og inkludert av lederen sin, og få mulighet til å vokse som fagperson, at det du gjør er betydningsfullt og har mening og oppleve mestring. Dette er med på å gjøre at en gleder seg til å gå på jobb. Det gjør at det er mulig å tåle de harde, mørke dagene. Tåle vinterstormen. Kanskje til og med bli god til å se etter fargespennet, og det fantastiske lyset som mørket kontrasterer.

Kommunene må fremme jobbgleden

Utfordringen til landets kommuner er å finne de tiltakene som fremmer jobbgleden, lysten til å gå på jobb. Derfor er prosjektet Jobbvinner både viktig og spennende. Jeg har særlig trua på tiltaket som er igangsatt med mentorer for nytilsatte. Gjennom mentorordningen får nyansatte støtte, veiledning og oppfølging av en kollega, som hjelper til med å bli kjent, fortrolig og inkludert på arbeidsplassen. Det bidrar til trygghet og mestringsfølelse. 

Mentorordningen kan kanskje bygges videre på til å bli permanent organisert kollegaveiledning? Rom for refleksjon over egen arbeidspraksis, etiske utfordringer i yrket og måter og prioritere på når ressursene er små kan gi store gevinster på lang sikt. Det er av betydning også for erfarne fagfolk, og gjør at de kan stå stødigere i alle de daglige beslutningene de må ta.

Noen ganger kan veldig enkle gulrøtter være noe som skaper stor begeistring. Som at arbeidsgiver lover en stor fest eller en turdag. Jeg foreslår at arbeidsgivere skaper «Happy Saturdays». Hva skal til for at de ansatte har lyst til å jobbe lørdager? Det forundrer meg at ikke flere arbeidsgivere innen helsetjenestene benytter slike lederverktøy. Det å skape det artige, hyggelige og sosiale som kollegiet kan se fram til sammen. De verktøyene som bygger laget, fellesskapet og gir jobbglede.

Jobbglede gir Jobbvinnere!