Brennpunkt feilinformerer

Les også svaret fra Brennpunkt-redaksjonen.
Jeg begynner å bli ganske lei av å måtte skrive innlegg om de farlige som dreper i Norge; altså om menn, som drikker alkohol og har trøbbel med kjæresten. Men når NRKs Brennpunkt-redaksjon finner det passende å lage en dokumentar der budskapet er at "ingen med diagnosen paranoid schizofreni burde få være ute i samfunnet", og der redaksjonen spør "trenger vi asylet Reitgjerde tilbake", må jeg nok en gang skrive.

Brennpunkts dramaturgi bygges opp rundt Trikkedrapet i Oslo i 2004 og at det siden det er begått tre hundre drap. Og de viser til Olsen-rapporten om drap i Norge i perioden 2004 til 2009, og sier at "70 prosent av de som dreper i Norge hadde en psykisk lidelse".

Problemet med denne dramaturgien er imidlertid det den ikke sier om Olsen-utvalgets rapport. Nemlig at den fant at det ikke var en sammenheng mellom drapene og psykiske lidelser. Brennpunkt kunne med andre ord like godt laget en reportasje om med utgangspunkt i at alle som har drept i Norge har spist Pizza Grandiosa. Slike samvariasjoner sier ingen ting om årsaker. Såpass basiskunnskap i statistikk burde redaksjonen i Brennpunkt ha.

Men det alvorligste er likevel at nok en redaksjon i NRK unnlater å informere om noe de vet – nemlig at det motsatte av det de prøver å bygge opp under i sin innledning er tilfelle. Det er slett journalistikk, det er feilinformasjon på grensen til propaganda, og det er en krenkelse av alle med psykiske lidelser, og mest av dem som har de alvorligste.

I løpet av Brennpunkt-dokumentaren gjøres det ingen forsøk på å nyansere bildet. De pårørendes historier som fortelles er selvsagt ekte og avkrever all respekt. Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå deres perspektiv. Men jeg opplever at Brennpunkt med sin vinkling også gjør disse pårørende til ofre for NRKs redaksjonelle grep. Har skal det pøses på med "følelses-TV". Og etterlatt inntrykk er at folk med psykiske lidelser er farlige, at de må sperres inne, og at dagens politikere ofrer tryggheten i samfunnet for at folk med psykiske lidelser skal få leve i samfunnet som alle andre.

Et siste sterkt grep de har valgt i denne Brennpunkt-dokumentaren er å snakke med fagfolk om hvorfor de ikke stanset de farlige fra å drepe. Igjen er dramaturgien lagt opp til at dette kunne vi ha hindret. Her har noen gjort en feil. Helsepersonell har blod på hendene. Men nok en gang må redaksjonen vite bedre. Ingen kan predikere hvem som dreper. Vi kan si noe om risiko, og vi kan si noe om økt fare. Men å si noe om akkurat hvem av de med forhøyet risiko som vil drepe, er umulig. Og skulle vi tatt Brennpunkt på alvor i deres jag etter å sperre alle inne som dreper i Norge, ja så er det altså alle menn, som drikker alkohol og har trøbbel med kjæresten vi skal låse inne. Men det kan selvsagt ikke NRK si på TV. Da er det mye bedre å gå løs på en allerede svak gruppe som det allerede er masse tabuer rundt, og legge skylden på dem. Mot bedre vitende selvsagt. Kanskje er det bra TV, men til hvilken pris?