Behov for offentlig info om hjernehelse

Folk ønsker profesjonell hjelp til livsstilsendringer som kan gi bedre hjernehelse. De vil at myndighetene skal sørge for lett tilgjengelig informasjon. Det viser den globale hjernehelseundersøkelsen. Når folk spør om kvalitetssikret informasjon om hjernehelse fra myndighetene, bør de få det.  

Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) har et eget punkt om informasjon om hjernehelse: «Befolkningen skal få økt kunnskap om hva som er viktig for god hjernehelse og livskvalitet fra svangerskap til død. Helsemyndighetene skal synliggjøre betydningen av sunne helsevalg for god hjernehelse gjennom informasjon og kampanjer», heter det.

Strategien ble lagt fram av den forrige regjeringen, men de gjorde ikke noe med dette. Både Ap og Sp skrev til Hjernerådet under valgkampen at de ville følge opp hjernehelsestrategien. De støttet en bred informasjonskampanje om hjernehelse. Resultater fra den globale hjernehelseundersøkelsen viser at det er tid for handling.

Mange svar fra Norge

Hjernehelseundersøkelsen er gjennomført av Lifebrain, et EU-prosjekt i åtte europeiske land, ledet fra Norge. I alt 27 590 mennesker fra 81 land svarte på den nettbaserte undersøkelsen. Norge kom på tredjeplassen i antall svar, uten justering for folketallet. Nettbaserte undersøkelser får ikke et tilfeldig utvalg, men resultatene er likevel en pekepinn.

De viktigste resultatene er at folk ønsker:

• Kvalitetssikret informasjon om hjernehelse fra myndighetene, for de stoler mest på dem.
• Profesjonell hjelp for å få livsstilsendringer som gir god hjernehelse.
• Og at sunn hjernemat skal bli billigere å kjøpe i butikkene.

Hjernehelse er folkehelse

Hva er hjernehelse, spør noen. Vi vet hva som skal til for å få god hjertehelse og tannhelse. Vet vi hvordan vi kan få god hjernehelse?

Men hjernehelse er det viktigste. Hjernen er det mest sentrale organet, som styrer kroppen og livet. Hvor god hjernehelsen er, har betydning for all annen helse. Hjernehelse er grunnlaget for folkehelse.

Vår livsstil har betydning for hjernen. Inntil 40 prosent av demenstilfellene kunne forhindres eller utsettes dersom man fulgte visse råd om livsstil, sier demenskommisjonen til tidsskriftet Lancet. Opptil 80 prosent av hjerneslagene kunne vært forebygget med gode livsstilvalg m.m.

Stor sykdomsbyrde ved hjernelidelser

En av tre eller 30 prosent av befolkningen eller 1 600 000 nordmenn vil få sykdom, skade eller funksjonsforstyrrelse i hjernen og nervesystemet. På verdensbasis er hjernelidelser den største årsaken til uførhet, og den nest største årsaken til død. De norske tallene i den internasjonale kartleggingen Global Burden of Disease viser tilsvarende. Hjernelidelser forårsaker 29 prosent av all uførhet og sykelighet i Norge, og 23 prosent av tapte leveår – altså død.

I Norge er mennesker med ulike hjernelidelser godt representert i den store gruppen av personer med kroniske sykdommer. Ny-henviste pasienter har rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten innen en viss tid. Slike rettigheter har ikke de som har kjent hjernesykdom og som trenger oppfølging. Det kan føre til at forverring av sykdommen oppdages for sent, for eksempel ved oppblussing av MS-sykdom. Det er særlig den store gruppen av mennesker med kroniske lidelser som nå trenger at Norge får en rehabiliteringsreform.

Norge må følge opp

Hjernehelse omtales nå stadig oftere. Fokus på hjernehelse oppsto i utlandet, i WHO og EU. Hjernerådet brakte begrepet til Norge. Den norske hjernehelsestrategien er den første i Europa og i verden. Det er lagt merke til. Og det forplikter!

Når folk spør om kvalitetssikret informasjon om hjernehelse fra myndighetene, bør de få det.