Arbeiderpartiet avviser regjeringens premisser for utvikling av lokalsykehusene

Lokalsykehusene har alltid stått sterkt i Arbeiderpartiet. Men jeg vil si de aldri har stått sterkere enn i dag. Dette kom til uttrykk da Arbeiderpartiets stortingsgruppe denne uken behandlet regjeringens forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det mest omstridte punktet i planen handler om hvorvidt man skal gjøre strukturelle endringer i akuttkirurgien ved de mindre sykehusene i Norge.

I planen hevder regjeringen at utviklingen i kirurgifaget gjør det nødvendig å endre organiseringen av den akuttkirurgiske beredskapen ved det som i planen omtales som akuttsykehus. Denne diskusjonen er ikke ny, og det er foretatt en rekke lokale tilpasninger av akuttberedskapen i ulike helseforetak de siste 10 årene, eksempelvis ved Lovisenberg Diakonale sykehus, Nordlandssykehuset Lofoten, Helgelandssykehuset Mosjøen, Helse Førde og Vestre Viken Kongsberg.

Det som derimot er nytt, er at regjeringen har invitert Stortinget til å ta stilling til et generelt krav om at hvert enkelte akuttsykehus bør ha et opptaksområde på minst 60 000 innbyggere, for i forsvarlig grad å kunne inneha akuttkirurgisk beredskap.  Det faglige grunnlaget for å sette en slik grense, har blitt kraftig kritisert fra flere hold.

Arbeiderpartiet foreslår derfor å avvise at befolkningsgrunnlag alene er en relevant variabel for å tilpasse og dimensjonere akuttberedskapen i Norge.  Andre forhold som reiseavstand, topografi, værforhold og spredt bosetning spiller en så stor rolle at en slik avgrensing, mange steder vil være umulig. Forslaget bærer preg av «skrivebordspolitikk». Norge er ikke A4, og de som er ansvarlige for helsepolitikken må se og lytte til hele landet. Flere hensyn enn tall og statistikk må tas med.  

Samtidig er det viktig å slå fast: Et faglig tilbud kan bli for lite og sårbart, og vi mener at de samme kvalitetskravene skal stilles til alle typer sykehus – uavhengig av størrelse.

Men på samme måte som at enkeltilbud kan bli for sårbart når det gjelder rekruttering av spesialister, vil jeg advare mot en styringsideologi der enkeltfunksjoner i sykehus automatisk blir bedre av at enhetene blir større.

Samtidig må ta inn over oss at fremtiden vil tvinge frem nye måter å organisere oss på. Dette gjelder også akuttberedskapen. Når den medisinsk-teknologiske utviklingen, de prehospitale tjenestene, transportveier og reisemønstre endres, må også sykehusene endre seg for å møte denne utviklingen. Arbeiderpartiet vil derfor advare mot forslag som bidrar til å sementere en funksjonsdeling mellom sykehus en gang for alle, slik enkelte partier foreslår.

Vi foreslår en ansvarlig «tredje vei». Vi avviser regjeringens forslag som trekker i sentraliserende retning. Samtidig er vi tydelige i våre politiske forventninger til at helseforetakene må finne gode, velfungerende løsninger som ivareta befolkningens behov for trygghet, faglig utvikling på sykehuset og en likeverdig fordeling av ressurser i vår felles helsetjeneste

Arbeiderpartiet foreslår klare forutsetninger, forventinger og bestillinger til helseministeren

Vi mener regjeringen tenker for snevert og ikke tar inn over seg hvor ulike sykehusene i Norge er. Samtidig har sykehusene til felles, at det at til en hver tid vil være mange spesialister og annet helsepersonell tilknyttet sykehuset. Vi mener den lokale akuttberedskapen må utnytte dette. Det legges opp til at alle akuttsykehus skal ha utstrakt planlagt aktivitet innen kirurgi på dagtid. Dette fordrer at det til en hver tid må være personell med vurderingskompetanse i beredskap, for å kunne ta seg av ulike komplikasjoner etter planlagte inngrep på det enkelte sykehus.

Mange av de mindre sykehusene har også et omfattende fødetilbud. Av den grunn må også de opprettholde en viss beredskap, eksempelvis for nødkeisersnitt. Samlet sett viser dette at det uansett løsning for den eksplisitte, akuttkirurgiske beredskapen, må det være betydelige beredskapsressurser tilstede ved hvert enkelte sykehus.

Flere sykehus har i dag ulike, tilpassede varianter for akuttkirurgisk beredskap. Flere steder kan det ligge til rette for samarbeid i nettverk mellom sykehus, med blant annet muligheter for rotasjonsordninger. Det vil også være ønskelig å legge mer av ordinær elektiv kirurgisk behandling til lokalsykehus, der det ligger til rette for det. Dette kan bidra til å styrke den kirurgiske kompetansen ved det enkelte sykehus. Dette vil igjen understøtte ulike vaktordninger for beredskap.

Arbeiderpartiet mener de lokale løsningene må bygge på følgende premiss: Ulike tilpasninger, skal ha som mål å trygge, utvikle og styrke aktiviteten ved lokalsykehusene. Det påligger derfor helseministeren og regjeringen et særskilt ansvar om aktivt å følge opp helseforetakene i den videre prosessen og påse at alle, reelle alternativer drøftes. Det er viktig at beslutningene kan begrunnes, og at utfallet av diskusjonene ikke er avgjort på forhånd. I de lokale prosessene som skal gjennomføres, er det særlig viktig å vektlegge reell reisevei for pasienter i alle deler av helseforetaket, de prehospitale ressursene, topografi, fly- og helikoptervær, samt rekruttering til sykehuset.

Stortinget bør se bort i fra Høies «scenarier»

Regjeringen har valgt å legge frem ulike «scenarier» for hvordan akuttberedskapen ved de ulike sykehusene vil utvikle seg gitt ulike alternativer. Underveis i behandlingen av sykehusplanen i helse- og omsorgskomiteen, har Arbeiderpartiet gjennom utstrakt reisevirksomhet, skriftlige spørsmål til regjeringen og dialog med de medisinske og administrative fagmiljøene forsøkt å få klarhet hvorfor sykehusene i Flekkefjord, Stord, Volda, Narvik, Gravdal og på sikt Odda, er sykehus som vil miste sin akuttkirurgiske beredskap. Flere av de nevnte sykehusene er allerede i en særstilling, fordi de ligger i regioner med svært store avstander. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke klart å forklare dette på en god måte, og Arbeiderpartiet mener derfor Stortinget må se bort i fra denne listen. Etter uttalelser fra helseminister Bent Høie i høringen til meldingen, opplever vi at dette sammenfaller med statsrådens eget syn.

Når Stortinget har sagt sitt, må statsråden ansvarliggjøres

Vi vil påpeke at ulike partier – inkludert dagens regjeringspartier – gjennom mange år har foreslått nye og store omorganiseringer av styringssystemet for sykehusene. 2,5 år inn i denne stortingsperioden konstaterer vi at ingen reelle alternativer er lagt frem eller sannsynliggjort. Dette betyr at alle partier må ta utgangspunkt i gjeldende styringsmodell. I henhold til dagens helseforetakslov er helseministeren gjennom foretaksmøtet, øverste ansvarlig for styringen av sykehusene i Norge. Dette betyr at det er helseministerens ansvar å påse at prosessene som følger av behandlingen av planen i Stortinget, bidrar til gode vedtak som bygger på et solid faglig grunnlag, inkluderende prosesser og en tydelig vilje til å bidra til at pasientene møter høykompetente spesialister over hele landet. Selv etter omfattende og grundige prosesser, kan det være uenighet – særlig lokalt – om hva som vil være den beste løsningen i et aktuelt område. Det er derfor avgjørende at helseministeren er seg bevisst det ansvar han etter loven har, som eier og øverste myndighet for helseforetakene. Arbeiderpartiet vil understreke hvor viktig det er at Stortinget står fast på denne arbeidsdelingen, og vil advare mot en utvikling der Stortinget tar stilling til enkeltavgjørelser om enkeltfunksjoner på enkeltsykehus.