Arbeid og helse – er det muskel- og skjelettlidelser som kommer til å velte lasset?

Det legemeldte sykefraværet øker, og i fjerde kvartal 2017 var det ifølge NAV i overkant av 2 746 000 tapte dagsverk etter såkalt legemeldt sykemelding på grunn av muskel- og skjelettlidelser. Det er et langt sprang ned til neste diagnose på lista, som er psykiske lidelser, med 1 490 000 tapte dagsverk.

Muskelsmerter utgjør et stort problem både for samfunnet og for den enkelte. Selv om færre har tungt fysisk arbeid enn tidligere, blir det likevel ikke mindre rygg-, nakke- og skuldersmerter. Årsakene til muskel- og skjelettplager kan være mange og sammensatte, eksempelvis ensidige arbeidsstillinger, ensformige bevegelser, dårlig psykososialt arbeidsmiljø, stress eller andre påkjenninger. En studie fra STAMI basert på landsrepresentative paneldata fra SSBs levekårsundersøkelse i 2006 og 2009 rapporterte høye jobbkrav og lav kontroll som de viktigste psykososiale risikofaktorene for korsryggsmerter. De viktigste mekaniske risikofaktorer for korsryggsmerter var løft i ubekvemme stillinger, arbeid i knestående stilling/på huk og stående arbeid mesteparten av arbeidsdagen. Studien anslår at nærmere 42 prosent av tilfellene med moderate til alvorlige korsryggsmerter var relatert til eksponering på jobb. Det er også en kjent sak at når tiden ikke strekker til, eller vi utsettes for press, så strammer vi nakkemusklene, som igjen resulterer i hodepine og nakke- og skuldersmerter. I jobbsammenheng viser det seg at de viktigste risikofaktorene for nakkesmerter er rollekonflikt og lav selvbestemmelse, samt arbeid med armene over hodet. I tillegg blir vi også utsatt for ulike påkjenninger utenom arbeidstid som kan «sette seg i musklene». Etter hvert så kan disse smertene gå over fra å være et symptom til et alvorlig medisinsk og psykologisk problem. For muskel- og skjelettlidelser er som sagt den vanligste årsak til sykefravær, og for kvinner er det også den vanligste årsaken til uføretrygd.

Hvem kan bidra til å forhindre at muskel- og skjelettlidelser velter velferdslasset?

Ifølge respondentene fra Helsepolitisk barometer 2018 så er det fastlegen og fysioterapeuten som anses som særlig effektive i arbeidet med å redusere sykefravær. Fastlegen og fysioterapeuten gjør en stor innsats på dette området hver for seg, men dette innebærer ikke at et godt samarbeid mellom fastleger og fysioterapeuter også er av stor betydning. Og at det kan bli enda bedre enn det allerede er i dag. Samarbeid med andre helseprofesjoner, og da tenker jeg særlig på den aller viktigste, nemlig fastlegen, har dessverre ofte vært mer preget av tilfeldigheter, enn at det har vært planlagt og strukturert.

Det er godt dokumentert at behandling og oppfølging av et tverrfaglig team kan bedre funksjonsnivået, øke livskvaliteten, gi mindre smerter, bidra til suksessfull rehabilitering og gjøre veien tilbake til jobb enklere. Derfor har Norsk forening for allmennmedisin og Fysioterapeutforbundet i fellesskap utarbeidet en modell for økt og bedre samhandling mellom fastlegene og fysioterapeutene i primærhelsetjenesten.

I Fysioterapeutforbundet er vi opptatt av å bygge og opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn, og vi er ikke i tvil om at inkludering i arbeidslivet er avgjørende. For å klare dette er det – i tillegg til et godt samarbeid mellom legen og fysioterapeuten – også viktig med et godt samarbeid med både NAV og arbeidsgivere. For også på dette området kan vi bli mye bedre. Vi håper derfor at det blir satt fokus på dette i forhandlingene om ny IA-avtale.

Muskel- og skjelettlidelser må snarest vies langt større helse- og arbeidslivspolitisk oppmerksomhet. Jeg har faktisk litt vanskelig for å forstå at lidelser som bidrar til hele 38 % av det legemeldte sykefraværet ikke står øverst på både helseministerens og arbeidsministerens handlingsplan.