Åpningen av Neuro-SysMed er viktig for hele hjerne-Norge

I dag åpnes forskningssenteret Neuro-SysMed ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen. Dette er Norges første forskningssenter for klinisk behandling, etablert som følge av en tildeling fra Forskningsrådet. Neuro-SysMed skal drive nasjonale kliniske studier ved ALS, Parkinsons sykdom, multippel sklerose og demens – svært alvorlige hjernesykdommer som i dag ikke kan kureres. Hjernerådet er meget glad for den muligheten vi nå får til å gjøre etterlengtede nasjonale kliniske studier for disse fire pasientgruppene. Etableringen av Neuro-SysMed er en anerkjennelse og et løft for norsk klinisk hjerneforskning, med forventede ringvirkninger for de mange andre hjernediagnosene med like store behov for behandlingsfremskritt.

Hjernehelsefeltet trenger sårt flere kliniske studier. Legemiddelindustriens egne tall og fakta, publisert i 2017, viser at bare 6 prosent av industriens investeringer i forsknings- og utviklingsmidler i Norge var på ”sykdommer i sentralnervesystemet”. Derimot viser de norske tallene fra Global Burden of Disease at hjernesykdommene innen nevrologi og psykiatri utgjør 23 prosent av dødelighet og 29 prosent av uførhet og sykelighet i vårt land. Aktiviteten i kliniske studier for hjernesykdommer står derfor ikke i forhold til den store sykdomsbyrden de representerer. Det er et åpenbart behov for å øke antall industristudier for pasienter med hjernesykdom, slik at flere får prøve nye medisiner.

Det er også behov for at det initieres flere kliniske studier for hjernesykdom i helseforetak og universitetsmiljøer. Denne type studier tar ofte opp svært relevante kliniske problemstillinger. Et nærliggende eksempel er multisenterstudien RAM-MS, som sammenligner effekten av medikamentell behandling og stamcelletransplantasjon ved multippel sklerose. RAM-MS inkluderer pasienter på tvers av landegrenser i Norden, et nærliggende grep for å øke antall studiepasienter. Denne og andre studier viser at de norske miljøene kan få til viktige kliniske multisenterstudier av internasjonalt format.

Kliniske studier er mer enn utprøving av medikamenter. Eksempelvis er det også et stort behov for studier av ikke-medikamentelle tiltak og tverrfaglig arbeid, for eksempel innen forebygging og rehabilitering, som er aktuelt for mange hjernesykdommer. Vi trenger også studier av teknologisk behandlingsutstyr.

Kliniske studier ved hjernesykdom møter noen særskilte utfordringer. Kognitive problemer eller psykiatriske symptomer kan gjøre det vanskelig å få et velinformert samtykke. Hjernesykdommene er oftest kroniske, gjerne med gradvis forverring over mange år. Det betyr at studiene kan måtte strekke seg over lang tid for å nå viktige endepunkter, for eksempel effekt av en behandling på kognitiv funksjon. Mangelen på gode biomarkører ved hjernesykdom er også problematisk. I tillegg foregår sykdommene i et organ som er vanskelig tilgjengelig for vevsprøver. Det betyr at forskerne ikke kan studere den direkte effekten av en behandling på sykdomsprosessen før etter døden.

For å få maksimalt utbytte av kliniske studier er det viktig med et tett samarbeid mellom klinikerne og forskningsmiljøene og etablering av biobanker for blod, ryggmargsvæske og hjernevev. Genetiske, immunologiske og radiologiske fremskritt har åpnet en helt ny verden i hjerneforskningen de siste årene. I krysningspunktet mellom basal- og translasjonsforskerne, bioinformatikeren og den engasjerte klinikeren ligger morgendagens persontilpassede medisin for hjernepasienten.

Pasienter, fagfolk, forskere og helsepolitikere er helt enige om at vi trenger flere kliniske studier, og regjeringen har lansert en kommende handlingsplan for å styrke nettopp slik forskning. Det trengs. Hjernehelsefeltet er et område som skriker etter nye behandlingsmuligheter, med våre mange alvorlige diagnoser.

Forskningsvennlig infrastruktur i sykehusene er nødvendig for at norske pasienter med hjernesykdom skal få være med i kliniske studier. Pasienter med hjernesykdom har ofte symptomer som gjør at de trenger god tid og oppfølging for å kunne delta i forskning. Betydningen av studiesykepleiere kan ikke understrekes nok. I travle sykehus gir effektivitets- og produksjonskrav lite åpning for å drive studier. Hvis klinikeren ikke har tid og rom til å gjøre en klinisk studie, blir den gode ideen liggende i skuffen, utprøvertilbudet fra legemiddelfirmaet blir avslått - og pasienten går glipp av en mulighet. Regjeringens handlingsplan må se nøye på hvordan sykehusene kan stimuleres til og belønnes for å drive kliniske studier.

Neuro-SysMed har som en uttalt ambisjon å ha god brukermedvirkning. Pasientene er ikke lenger passive deltagere i kliniske studier, men skal ha en aktiv rolle, inkludert gjennom å bidra med pasientrapporterte data. Pasientorganisasjonene er også alltid ivrige pådrivere for kliniske studier.

Ledelsen i Neuro-SysMed har også påpekt styrken ved at forskning skjer nær de kliniske miljøene. Hjernehelsefeltet har mye å lære av kreftmedisinen, hvor kliniske studier har tradisjon for å bli tett integrert i ”hverdagsklinikken”. Dit må vi som arbeider med hjernesykdommer også komme! Både helsepolitikere, sykehusadministratorer og fagfolk må ha som et tydelig mål at hver eneste pasient som får diagnostisert en hjernesykdom skal få muligheten til å være med i en klinisk studie eller et forskningsregister. Neuro-SysMed er et svært viktig trinn på veien dit, og vi er mange som kommer til å følge med i spenning videre.