Legeforeningen ut mot endringer i Blåreseptordningen

Jana Midelfart-Hoff, leder for Norsk nevrologisk forening, tilsluttet Legeforeningen, mener at endringer som er gjennomført og foreslått i Blåreseptordningen, innsnevrer klinikers mulighet til å ivareta pasienters individuelle behandlingsbehov, og at endringene gjennomføres uten at klinikere og pasientforeninger involveres i tilstrekkelig grad.

Dette kommer frem i et notat Dagens Medisin har fått innsyn i.

Uten å bli involvert
– Vi mener dette er tiltak som gjennomføres uten at det har vært særlig oppmerksomhet om endringene. Det som er trist, er at dette er nok en reform som dras igjennom uten å involvere dem som påvirkes; klinikere og pasientene gjennom pasientforeningene, sier Jana Midelfart-Hoff.

Legeforeningen skriver i notatet at den siste tiden er det foreslått eller innført en rekke regelendringer og tiltak på blåreseptområdet. «Hver for seg kan disse endringene synes små, mens konsekvensen av endringene samlet sett innebærer en kraftig innskrenking av klinikers mulighet for å ivareta pasienters individuelle behandlingsbehov».

Bekymringsfullt
I notatet beskrives tre endringer «å vekke størst bekymring»:

• Innstramming i legereservasjon for bytte i apotek- og at reservasjon skal gjøres søknadsbasert.
• Innføring av overtredelsesgebyr ved uaktsomme brudd på reglene om forskriving på blå resept – som retter seg mot den enkelte lege personlig.
• Forslag om innføring av anbud med terapeutisk konkurranse på utvalgte behandlingsområder innenfor blåreseptordningen.

– Jeg blir litt oppgitt. Leger og pasienter sitter ofte med nøkkelen til hvordan man kan forbedre systemet uten at det får faglig slagside, sier Midelfart-Hoff.

Her kan du følge DM Arena møtet «Blåreseptordningen - hva nå?», torsdag 26. august kl. 16-18 via stream.

– Må forankres fra bunnen og opp
Hun sier det er viktig at de som «reformeres», informeres og får anledning til å få eierskap til endringene.

– Slik unngår man at endringene ikke blir nok en ting som stjeler oppmerksomhet og tid, og som vekker apati og oppgitthet. Å ta verktøy fra legenes verktøykasse uten å spørre om det var andre verktøy som trengtes i stedet, blir feil.

Midelfart-Hoff viser til innføring av bestemmelser om overtredelsesgebyr ved uaktsomme brudd på reglene om forskriving på blå resept, som retter seg mot den enkelte lege personlig.

–Innføring av straffegebyr for å utskrive feil medisin, er et håpløst virkemiddel. Uten elektroniske verktøy som støtter opp under endringene, blir dette helt feil. Allerede i dag er det en slik klausul for foretakene i H-reseptordningen, men når du i en hektisk hverdag leter etter legemiddelet i forskrivingsmodulen, står de alfabetisk – ikke etter hvem som har fått anbudet. Det blir ikke bedre av at det nå skal gjelde Blåresept-ordningen og legen personlig, sier hun.

Midelfart-Hoff mener at når klinikere ikke informeres, og endringene ikke er i offentlighetens lys, blir det ikke gode endringer.

– Dette er nødvendig at endringer forankres fra bunnen og opp.

– Det kliniske miljøet er kjørt over
– Hva bør gjøres annerledes for at klinikere får eierskap til endringene?

– Det trengs en bredere deltakelse. Klinikere og representanter og brukergrupper må inn i referansegrupper for å skape legitimitet. Åpenhet og tillit er en helt grunnleggende del av prosessen.

– Den mest alvorlige innvendingen er at det kliniske miljøet nok en gang er kjørt over. Det er alvorlig. Hadde man blitt spurt, kunne man ha gitt god feedback.

– Fra egen klinisk hver dag kan jeg gi eksempel om kolesterolsenkende medisin. Likt virkestoff – forskjellige produsenter – har utrolig mange varianter på utseende. Når en pasient starter på et preparat, kan det bli forvirrende og medføre utrygghet dersom medisinen endrer utseende underveis. Dette kan føre til at pasient ikke tar medisinen, og da har høyere risiko for nytt hjerneslag. Når reservasjonsretten innimellom brukes, er det gode grunner for det – de kan ikke bare skyves til side.

– Innsnevrer pasientrettigheter
Midelfart-Hoff og Legeforeningen er skeptisk til å innføre sanksjoner, og sier det er viktig å kunne velge andre løsninger.

– Hvorfor er dette viktig?

– Blåreseptordningen er et fundament i den norske helseordningen. Vi får den behandlingen vi trenger når vi trenger den, uavhengig om man er rik eller fattig.

– Vi ser slike konsekvenser allerede. I mitt fag gjelder det noen legemidler for migrene, som ikke ligger inne i ordningen og hvor man i dag eventuelt må søke om individuell refusjon. Dersom det å søke, blir veldig vanskelig, vil legene ikke makte det: De som har råd, kjøper legemiddelet uansett, mens de som ikke har råd, ikke kan det. Slike forskjeller er allerede et problem, og blir et enda større problem når det ikke diskuteres offentlig.

– Alle burde bry seg fordi dette innsnevrer dine rettigheter som pasient. Man tror at helsevesenet er fullfinansiert, og at utviklingen går i retning av persontilpasset behandling, men endringene i blåreseptordningen er et skritt i den andre retningen, sier Midelfart-Hoff.