– Vi mister forskrivingsretten

– Det virker som om man ikke ser omfanget av hva det er man bestemmer, sier Kristine Bodding Gjendemsjø, spesialist i nevrologi ved Sandvika Nevrosenter.

1. februar i år ble legemidler for behandling av narkolepsi og idiopatisk hypersomni overført fra blåresept til H-resept. H-reseptlegemidler er legemidler som brukes utenfor sykehus, men som finansieres av helseforetakene. Ordningen ble innført i 2006, og den er utvidet en rekke ganger siden da.

– Har konsekvenser for pasientene
– Dette har negative konsekvenser for pasienter som har blitt utredet og som går til oppfølging hos private spesialister. Medisiner som tidligere har blitt skrevet ut på blåresept, har ikke private spesialister lenger mulighet til å skrive ut. Pasientene må henvises til oppfølging på sykehus for å få skrevet ut medisiner, sier klinikkleder Marte Swakhoven ved Sandvika Nevrosenter.

– Det betyr at de må stå i kø ved offentlige sykehus for å få time for videre oppfølging og behandling, selv om de har fått en sikker diagnose og skal ha behandling, sier Gjendemsjø.

– Ved utarbeidelsen av ordningen kan det se ut som man har glemt at legespesialister også jobber privat. Vi som er helprivate spesialister, mister forskrivingsretten.

Gjendemsjø og Swakhoven er bekymret for at dette bare er starten, og at flere legemidler vil overføres til H-resept.

– Forskjellsbehandling
– Dette vil føre til at pasienter mister valgfriheten de har i dag, og de risikerer å bli stående i kø. Ventetiden i det offentlige er allerede svært lang for mange pasientgrupper, påpeker Gjendemsjø, som mener det blir en forskjellsbehandling innen helseforetaket – og av godkjente spesialister.

– Hvis hele blåreseptordningen forsvinner og finansieringsansvaret overføres til helseforetakene for alle medisiner i spesialisthelsetjenesten, vil det ha alvorlige konsekvenser for pasientene. Forskrivingsretten til spesialister kan ikke bare inndras, sier Swakhoven.

Gjendemsjø mener en løsning kan være at helprivate spesialister, på lik linje med avtalespesialister, får mulighet til å søke helseforetakene om å forskrive medikamenter som tas inn i H-reseptordningen.

Følges av behandlingsansvaret
Dagens Medisin har henvendt seg til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med spørsmål om kommentar til Gjendemsjø og Swakhovens bekymringer og uttalelser. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen viser til at Stortinget har sluttet seg til prinsipp om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret – et prinsipp som bygger på mål om riktig prioritering og mulighet for å oppnå priskonkurranse på legemidler.

Videre skriver Erlandsen: – Stortinget har vedtatt at finansieringsansvaret for legemidler til behandling av narkolepsi skal overføres fra Folketrygden til de regionale helseforetakene i 2021. Legemidlene forskrives nå på H-resept, og det er de regionale helseforetakene som finansierer legemidlene. Det er også de regionale helseforetakene som beslutter hvem som kan forskrive legemidler på de regionale helseforetakenes regning.

– Ansatte i helseforetakene forskriver legemidler på H-resept. I tillegg har de regionale helseforetakene inngått avtaler med avtalespesialister om forskriving av ulike grupper legemidler på H-resept på de regionale helseforetakenes regning. Departementet har ikke informasjon om hvilke avtaler de regionale helseforetakene har inngått om forskriving av ulike grupper av legemidler, eller hvilke prosesser de har for inngåelse av eventuelle avtaler.

Overgangsordning
Erlandsen skriver at overføring av legemidler 1. februar ble varslet ved fremleggelse av statsbudsjettet i oktober 2020.

– Det er også innført en overgangsordning for pasienter som bruker legemidlene. Dersom man har en gyldig blåresept som er forskrevet før 1. februar 2021, kan man bruke denne også etter 1. februar 2021, frem til resepten er brukt opp eller gått ut på dato, maksimalt til og med 31. januar 2022.

– Dette skal legge til rette for at pasienter som ikke følges opp av leger med forskrivingsrett, kan bli henvist videre for forskriving av legemidlene.

Ville gjøre det enklere
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) uttalte seg i 2020 i forbindelse med høring fra Helsedirektoratet om overføring av legemidler til de regionale helseforetakene i 2021. Seksjonsleder Martin Aker ved NevSom skriver til Dagens Medisin at det er på grunnlag av tidligere uttalelse NevSom nå uttaler seg.

Aker skriver at en forutsetning for finansiering gjennom H-resept er at både initiering, evaluering og avslutning av behandling, styres av lege i spesialisthelsetjenesten med forskrivingsrett for de aktuelle legemidlene.

– For narkolepsi og lignende hypersomnier er det etter vår vurdering medisinskfaglig nødvendig at både utredning, behandling og oppfølging utføres av spesialisthelsetjenesten, som har kompetanse i nevrologiske søvnsykdommer. Dessverre er det flere mennesker med disse diagnosene som ikke behandles og følges opp i spesialisthelsetjenesten.

Høringsforslaget omfattet overføring for legemidler ved narkolepsi, ikke idiopatisk hypersomni. Narkolepsi og idiopatisk hypersomni behandles av de samme spesialistene, og legemidlene som brukes i behandling, er i stor grad de samme. Aker skriver at NevSom foreslo å overføre legemidler for idiopatisk hypersomni for å gjøre det enklere for forskrivende leger og pasienter.

– Forutsetning manglet
– Forutsetning for overføring av legemidler for narkolepsi var etter vår oppfatning ikke til stede. Vi foreslo at man først skulle sørge for at oppfølgingen av disse pasientene skulle skje i spesialisthelsetjenesten, før man foretok en overføring av legemidlene.

Aker skriver at normerende produkter som prioriteringsveileder, rundskriv, oppdragsbrev til helseforetakene eller lignende, er egnede virkemidler for å oppnå det. Aker og NevSom forventet at det ved overføring til H-resept før de nevnte forutsetningene var på plass, kunne oppstå noen negative konsekvenser:

• Mange pasienter kunne bli stående uten gyldig resept på medisinene de trenger for å kunne fungere i det daglige.
• Økt press på avdelingene i helseforetakene som skal håndtere disse pasientgruppene, hovedsakelig barneavdelinger og nevrologiske avdelinger.

«Må ikke være til hinder»
Aker skriver at det ble spilt inn at det i behandling av narkolepsi brukes flere og andre legemidler enn det som var omfattet av høringsforslaget, og at dersom kun noen av legemidlene som brukes i behandlingen, ble overført, kunne det slå uheldig ut ved at noen preparater velges bort av andre grunner enn medisinfaglige- som for eksempel tilgjengelighet av ressurser.

– Det kan også bli uoversiktlig for både pasienter og leger dersom noen av medisinene kan foreskrives av fastlegen, mens andre ikke kan det.

– Vi spilte inn at økonomiske rammebetingelser ved helseforetakene ikke må være til hinder for at nye medikamenter og de faglig anbefalte medikamenter tas i bruk.

På spørsmål om hva NevSom tenker om at helprivate spesialister ikke lenger kan fortsette behandling av pasienter som har startet hos dem, og at spesialist frykter konsekvensen blir at pasienter blir stående i kø i det offentlige, skriver Aker:

– Hypersomnier er komplekse nevrologiske sykdommer som er relativt lite kjent. Det må følges opp av spesialist som har tilstrekkelig kompetanse om den aktuelle diagnosen og behandlingen. Som følge av kompleksiteten og den relativt lave forekomsten av hypersomnier mener vi det kan være lurt å organisere oppfølgingen av disse pasientgruppene på noen få lokasjoner og behandlere i hver helseregion. Dette for å bygge fagmiljøer med spisskompetanse – og sikre at pasientene får best mulig behandling.