Migrenemedisiner: – I et samfunnsperspektiv er det ikke dyr behandling

ARENDAL (Dagens Medisin): Under Dagens Medisins DM Arena-seminar «Blåreseptordningen – ett år etter» ble blant annet refusjonsvilkårene for nye migrenemedisiner diskutert.

Individuell stønad på blå resept ble innført for CGRP-hemmere i desember 2019 for pasienter med kronisk migrene.

Tre måneders behandlingspause

Fra 1. april i år ble reglene for å kunne få og beholde de forebyggende migrenemedisinene strammet inn, noe som fikk flere partier i opposisjon på Stortinget til å reagere.

Dagens Medisin har tidligere omtalt de nye refusjonsvilkårene, som innebærer blant annet at vedtak om individuell stønad tidsbegrenses til 18 måneder. Senest 18 måneder etter behandlingsstart må pasienten gjennomføre en behandlingspause på 12 uker. Behandlingspausen kan i enkelte tilfeller avbrytes før 12 uker har gått.

Les også: Flere partier reagerer på at migrene-pasienter må ta behandlingspause

Behandlingspausen må så gjentas hvert tredje år.

– Vi fikk i oppdrag å lage nye vilkår for bruk, nettopp for å sikre at pasientene som får disse medikamentene også får kostnadseffektiv behandling som er vurdert til å tilfredsstille prioriteringskriteriene. Det har vært vår rolle, uttalte Einar Andreassen, fungerende områdedirektør i Legemiddelverket (SLV).

Ordstyrer for møtet, DM-journalist Lars Brock Nilsen, spurte om hva som kan være årsaken til at Norge har flere antall pasienter på medikamentet enn naboland som Sverige og Danmark.

Anne Hege Aamodt, leder av hodepineklinikken ved OUS Rikshospitalet og leder av scientific advisory board ved NorHEAD, NTNU, pekte på at det har vært krevende å implementere medikamentene i Danmark, og at i Sverige er ikke nevrologi-dekningen likt organisert.

– Jeg har ingen forventning om at antallet blir lavere i Sverige når de kommer videre i sitt arbeid.

Anne Hege Aamodt, leder av hodepineklinikken ved OUS Rikshospitalet. Foto: Julie Kalveland

Rasjonale for pausen

Aamodt har tidligere uttalt til Dagens Medisin at hun mener man bør se til Finland, noe hun gjentok i Arendal.

– Der brukes det også mot episodisk migrene, det er bedre å behandle en sykdom forebyggende, enn å behandle en kronisk sykdom. Det er godt dokumentert. Det er gode data på at man nesten kan bli kurert. Én av fire kronikere blir kjempefine etter en periode med CGRP-hemmere. Og behandler man episodisk vil det bli enda færre som går glipp av skolegang og må sykemelde seg fra jobb.

Andreassen uttalte at det var flott å høre at medikamentene kan ha så god effekt som Aamodt beskriver.

– Det er helt fantastisk. Og det er det som er rasjonale for behandlingspausen.

Tillit og behandlingspause

På møtet sa både stortingsrepresentant Seher Aydar (Rødt) og Hege Edvardsen, seniorrådgiver i LMI, at en behandlingspause bør bestemmes av lege i samråd med pasient, og ikke være et krav.

– I et enkelt regnestykke kan det se lønnsomt ut. Men i et samfunnsperspektiv er det best at folk fungerer i jobb og skole, sa Aydar.

– Ved å tvinge gjennom pauser kan man få opptil seks måneder der pasienter opplever økt sykdomsaktivitet. Vi må ikke legge den belastningen på pasientene, uttalte Edvardsen.

Aamodt mener det ikke er sannsynlig at for mange bruker medikamentene.

– Det er ingen som vil bruke en medisin som ikke fungerer for dem.

Andreassen i Legemiddelverket sa at hvis behandlingspausen ser ut til å ikke virke, så kan man komme tilbake til behandling.

– Vi har stor tillit til Aamodt og hennes kolleger, at de sammen med pasientene kan legge dette opp på en god måte.

Aktuelt: Migrenemedisiner: – Balanserer helseøkonomiske og medisinske hensyn

Tar med seg innspill

Anne Hege Aamodt spilte også inn at det bare er Norge som har som refusjonsvilkår at man må ha forsøkt tre forebyggende medisiner mot migrene, som må ha vært uten tilstrekkelig effekt, eller med bivirkninger.

– Det er tullete å drive å prøve preparater, dette må komme i orden. Det er ikke mange preparater som har effekt ved kronisk migrene, da burde vi ikke prøve ut medikamenter.

Einar Andreassen tok imot Aamodt innspill.

– Jeg synes det er et godt innspill, jeg tar det med meg.

– Vi må ha klinisk skjønn

Ordstyrer Lars Brock Nilsen spurte Andreassen om refusjonsvilkåret med krav om 30 prosent reduksjon i migrenedager for å kunne fortsette på medisinen.

– Hva hindrer en pasient som opplever 25 prosent reduksjon, fra å endre på det tallet for å få fortsette å få medisinen?

– Det er et godt scenario. Dette tallet kommer fra studiene som ligger til grunn i vår vurdering. Derfor er det et vilkår. Så tenker jeg at tillitsforholdet mellom lege og pasient får være det viktigste for den videre behandlingen.

Anne Hege Aamodt viste til at migrene er komplekst.

– Flere kan ha likt antall migrenedager. Men istedenfor at man på en smerteskala er på ni av ti, så er man kanskje på to-tre, og man klarer å stå i jobb. Slik er det anfallsforebyggende, man slipper å ligge på et mørkt rom og spy.

Hun mener det er her man må ha klinisk skjønn.

– Det er fint at det er et mål, men målet må være veiledende. Hvis antall dager er likt, men antall anfall og intensitet er gått ned med 70 prosent, da handler det om å bruke sunn fornuft.