Sosial ulikhet kan være dødelig

At det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk, er mer enn en ironisk betraktning. Det er fakta. Inntekt og utdanning bidrar statistisk sett til bedre helse for hvert lønnstrinn og studiepoeng. Nye beregninger viser nå at ulikhet har en særlig diskriminerende slagside for helsen vår: For sykdom der vi mangler tiltak for å forebygge eller behandle, er det lite sosial ulikhet. For sykdom vi kan gjøre noe med, er dødeligheten langt høyere hos de med lav inntekt og kort utdanning.

Ulikhet gir unødig død

Nasjonalforeningen for folkehelsen har bedt forskerne Kjetil van der Wel og Kristian Heggebø ved OsloMet å analysere dødelighetstallene for å finne ut om helseulikhetene skyldes sykdommer vi kan gjøre noe med, eller om de som mener det er lite å gjøre har rett. Funnene er slående. Forskerne bak rapporten «Sosiale ulikheter i for tidlig død: de kan unngås!» viser at de sosiale ulikhetene særlig gjelder sykdommer som kan forebygges eller behandles. Forskerne finner blant annet at:

For både kvinner og menn har tidelen med lavest inntekt omtrent fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, sammenlignet med den rikeste tidelen. For sykdommene det er vanskelig å gjøre noe med, er forskjellene mellom inntektsgruppene marginale.

Ulikheter vi kan gjøre noe med

Analysen støtter opp om tre kraftfulle budskap:

Sosial ulikhet i dødelighet er ikke naturgitt: Om det var slik at ulikhetene var naturgitte eller umulig å gjøre noe med, skulle vi forvente at sosial ulikhet først og fremst er å finne i dødelighet av sykdommer vi verken vet hvordan vi skal forebygge eller behandle. Men slik er det ikke, analysene viser det motsatte. Når ulikhetene først og fremst finnes i dødelighet av sykdommer vi kan forebygge eller behandle, er de ikke naturgitte.

Les mer:

Fersk rapport: Flere med lav inntekt dør av sykdommer som kan behandles

Sosial ulikhet i dødelighet er mulig å gjøre noe med: For hvert trinn nedover på den sosioøkonomiske stigen, øker sannsynligheten for å dø for tidlig av årsaker som kan forebygges eller behandles. Dette er noe vi kan gjøre noe med. Materielle forhold, psykososiale belastninger og helseatferd er sosialt ulikt fordelt. Mange mekanismer og prosesser trekker mot større helseulikheter. Forskerne bak rapporten peker også på hvordan personer med høy sosioøkonomisk status har tilgang til en rekke ressurser, som penger, makt, og et sterkt sosialt nettverk. Tilgangen på slike ressurser kan omsettes i bedre helse og høyere levealder 

Det er et handlingsrom for å redusere ulikhetene: Fordi ulikheten i dødelighet først og fremst finnes for tidlig død som kunne vært unngått, er det mulig å gjøre noe med det. Å redusere sosial ulikhet i helse krever en helhetlig tilnærming fordi komplekse problemer trenger sammensatte løsninger. Dette inkluderer tverrsektorielt samarbeid i folkehelsearbeidet på områder som barns tidlige utvikling, skole og utdanning, arbeidsmarked og arbeidsmiljø, bolig og lokalsamfunn, samt deltakelse, demokrati og inkludering. Svært viktig er det også å iverksette tiltak som tilrettelegger for mer forebyggende arbeid i helsetjenestene, på alle nivåer. Helsetjenestene våre møter store deler av befolkningen i ulike faser av sykdom. En mer helhetlig tilnærming til levevaneendring som del av både forebygging og behandling, vil være en viktig faktor for utjevning av ulikhet. Samtidig må vi være klar over befolkningens ulike nivåer av helsekompetanse, og passe på at informasjon og tjenester er forståelige og brukervennlige uavhengig av faktorer som språk, utdannelse og alder.

Urettferdig og uakseptabelt

Innsats for bedre folkehelse må være kunnskapsbasert. Det er både urettferdig og uakseptabelt at ulikhetene først og fremst finnes for død av sykdom vi som samfunn kan forebygge eller behandle. Den gode nyheten er at vi har et stort potensial for å redusere omfang av unødvendig sykdom og død gjennom utjevning av sosial ulikhet, bedre forebygging og behandling. De sosiale ulikhetene i helse kan nok ikke elimineres, men de kan utvilsomt reduseres.

Denne rapporten føyer seg til et kunnskapsgrunnlag om sosiale ulikheter i helse som stadig vokser. I fjor mottok helsemyndighetene en større gjennomgang av sosiale helseforskjeller i Norge fra et forskningsmiljø ledet av professor Michael Marmot ved University College i London. Før sommeren skal Helsedirektoratet gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan gjennomgangen kan følges opp. Rapporten som Nasjonalforeningen for folkehelse har innhentet, vil være et viktig bidrag i dette arbeidet.

Ingen oppgitte interessekonflikter