Oppsiktsvekkende fra Relis om bivirkninger

Svaret fra Relis kan du lese her: Overraskende kritikk av bivirkningswebinar fra LMI. 

RELIS BLE STIFTET i 1995 for å bidra til rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Dette var lenge før man fikk et felleseuropeisk samarbeid på legemiddelområdet og lenge før elektroniske databaser tok over for en bivirkningsovervåkning i hele EU. Det er viktig at alle rapporterer inn bivirkninger dersom de opplever det, og Relis bidrar til å oppfordre helsepersonell til å melde fra om bivirkninger. Det er bra.

Men på Relis -seminaret, som også er omtalt i Dagens Medisin 9. november, kommer farmasøyt Lillan Mo Andreassen i Relis med påstander om hvordan det jobbes med bivirkninger i industriens kliniske studier og etter markedsføring - påstander som er direkte feil og som vi derfor må få balansere.

I en samtale med lege Kaveh Rashidi sier hun blant annet at det man vet om bivirkninger før et legemiddel kommer på markedet er ganske begrenset:

«Det firmaene vil teste er terapeutisk effekt, så selv om bivirkninger registreres, så er ikke det et primært utfallsmål. Det er heller ikke noen standard eller konsensus for hvordan man skal registrere bivirkninger, eller hvordan de skal rapporteres videre. Det bidrar til at en nødvendigvis ikke har alle data på bordet.»

MER SKEPTISK. Kaveh Rashidi sier først at han stoler ganske mye på den prosessen som er gjort før legemiddelet er tilgjengelig for ham som lege å forskrive. Men etter Andreassens argumentasjon, fremstår han mer skeptisk, og sier blant annet følgende:

«Dette tror jeg er ganske underkommunisert. Jeg tror det er mange som ikke er klar over hvor lite vi vet om bivirkninger, og når du sier det, er det jo helt logisk: det er ikke slik at legemiddelfirma undersøker langtidsbivirkninger eller ser på interaksjoner med andre medisiner. De vil vel tvert imot velge ganske friske og robuste populasjoner å forske på, sånn at de ikke får så mye dropouts og problemer underveis. Deres formål er ikke bare å få effektive medisiner, men i det hele tatt få medisinene ut på markedet.»

FEILINFORMASJON. Vi er skuffet over at en seriøs aktør som Relis formidler slik feilinformasjon til helsepersonell, og at en dyktig lege som Kaveh Rashidi tror på det de formidler her.

Vi må få opplyse både Andreassen, Rashidi og villedede deltakere på Relis -seminaret:

Bivirkningsovervåking og -rapportering står helt sentralt både i industrifinansierte kliniske studier og lenge etter markedsføring av et legemiddel.

I studier:

Selvfølgelig vil firmaene teste terapeutisk effekt, men de er pålagt å teste sikkerhet / toksisitet i alle sine studier. Spesielt i tidligfasestudier er dette førsteprioritet. I tidligfasestudiene (fase I / II) er dette primært endepunkt, mens i senere faser er det sekundære endepunkter, naturlig nok siden man da vet mer om sikkerhet og undersøkelse av effekt er i fokus.

I kliniske studier er kravene til rapportering av bivirkninger like strenge som kravene om rapportering av effekt, og dette er noe både sponsor og studiepersonell tar på høyeste alvor. Hadde ikke regulatoriske myndigheter vært overbevist om at det var en fornuftig balanse mellom effekt og bivirkninger, hadde de ikke gitt markedsføringstillatelse. I godkjennelsesprosessen til et legemiddel, vurderer myndighetene effekt, sikkerhet og kvalitet. En markedsføringstillatelse gis kun dersom nytte-risikoprofilen er positiv.

Når det gjelder utvelgelsen av og antall pasienter til kliniske studier er dette underlagt strenge regler og etiske vurderinger. Risiko og belastning for pasienten er viktige hensyn som betyr mye for hvordan kliniske studier kan gjennomføres, og de etiske komiteene vil ikke godkjenne studier på pasienter der risikoen er for stor. Dermed er det sjelden mulig å gjennomføre studier på pasienter med mange komorbiditeter, for eksempel. Dette er ikke bare noe legemiddelfirmaene velger - det er noe samfunnet heldigvis har blitt enig om at alle utprøvere skal forholde seg til.

Bivirkningsovervåkingen er en kontinuerlig prosess som starter under utprøving av nye legemidler og fortsetter etter i mange år etter at legemidlene er godkjent. Faktisk så lenge de er i bruk. Noe av det første og viktigste alle ansatte i industrien læres opp i, er hvordan bivirkninger skal rapporteres. Dette er også det viktigste de fokuserer på i sin opplæring av helsepersonell som skal gjennomføre deres kliniske studier. Noe av det aller første en monitor, auditør eller inspektør gjør når de er på et senter, er å sjekke om regelverket for bivirkningsrapportering er blitt fulgt.

Legemiddelselskapene følger Good Clinical Practice (GCP) guidelines under studier og Good Pharmacovigilance Practice (GVP) etter markedsføring. Alle protokoller må godkjennes av myndighetene og regionale etiske komiteer før studiene starter, og studiene er alltid designet slik at alle uønskede hendelser blir nøye overvåket.

Etter markedsføring:

Etter kliniske studier og når legemiddelet er tatt i bruk, er spontanrapportering (der er bivirkningsrapportering fra helsepersonell svært viktig!) og overvåking av litteraturartikler utgangspunktet for å få mer data på våre produkter. De ansatte i våre medlemsselskaper har meldeplikt om bivirkninger de får vite om - enten det er fra leger eller privatpersoner, på jobb eller i middagsselskap. Disse opplysningene er de forpliktet til å rapportere inn til firmaets bivirkningsansvarlige person, som tar det videre til legemiddelmyndighetene. I de nordiske landene har myndighetene et sterkt ønske om at pasienter og helsepersonell rapporterer direkte til dem. På denne måten kan de sammenstille informasjon fra disse rapportene med informasjon i andre databaser, slik som SYSVAK.

BIVIRKNINGSDATABASE. Bivirkningsinformasjonen industrien får inn, legges inn i VigiNor (Legemiddelverkets bivirkningsdatabase) eller i firmaets bivirkningsdatabase. Denne sendes så til den europeiske legemiddelmyndigheten EMAs bivirkningsdatabase EudraVigilance, innen 15 dager fra når rapporten er mottatt. Firmaene laster ned alle rapporter for sine produkter fra EudraVigilance hver dag slik at man får en komplett database for alle produktene.

I kliniske studier er det grenser for hvor mange pasienter som kan inkluderes, og over hvor mange år. Det er derfor legemiddelindustrien legger store investeringer i oppfølging etter markedsføring. Dette gjøres blant annet i fase 4-studier. Her holder man øye med bruken av legemidlet og ser på effekt og sikkerhet (altså inkludert bivirkninger) over lengre tid. Man ser også på om effekten av behandlingen står i rimelig forhold til hva den koster for helsetjenesten.

STORE INVESTERINGER. Når man ser på de totale forsknings- og utviklingsinvesteringene for et legemiddel, går hele 13 prosent til bivirkningsovervåking, viser tall fra PhRMA.

Legemiddelselskapene bruker altså mye tid og ressurser hver eneste dag for å sikre at produktene de utvikler - og produkter som allerede er på markedet - tilfredsstiller kravene som er gitt. All informasjon som legemiddelselskapene gir om sine legemidler, er i Norge godkjent og kvalitetssikret av Statens legemiddelverk. Produktinformasjonen oppdateres jevnlig på bakgrunn av informasjon som tilkommer, og sendes inn til myndighetene på ny for godkjenning. Myndighetene skal hver gang gjøre en vurdering av om nytte-risiko-profilen fortsatt er positiv. Dette gjøres gjennom hele produktets levetid og utgjør en betydelig del av det arbeidet som gjøres i de regulatoriske avdelingene i firmaene.

Det er altså ikke nødvendig å oppsøke “produsentuavhengig” legemiddelinformasjon for å være sikker på at man får trygg og riktig informasjon om sine legemidler.

Vi anbefaler forresten at man bruker det digitale pakningsvedlegget i stedet for papirpakningsvedlegget. Det er alltid tilgjengelig og ikke minst: alltid oppdatert.

Ingen oppgitte interessekonflikter