Mener Kvinnehelseutvalget burde anbefalt endring i pakningsvedlegg

Torsdag la utvalgsleder Christine Meyer frem utredningen «Den store forskjellen» på vegne av Kvinnehelseutvalget. Utvalget kom med 75 tiltak og ba om en milliard kroner til satsing på kvinnehelse.

I et intervju med Dagens Medisin uttalte Meyer at hun tror det er mangel på kunnskap i helsetjenesten, og det «først og fremst tas utgangspunkt i mannen».

Jeanette H. Magnus er leder for Senter for global helse ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og «associate editor» i tidsskriftet Biology of sex differences. Hun er skuffet over at Kvinnehelseutvalget har valgt å fokusere på kvinnehelse på det hun kaller «en klassisk måte».

– De har ikke gått skikkelig inn i det jeg kaller «sex biology». Noen av tiltakene deres er relatert til det, med oppfordring til å øke undervisning og fokus på dette, men de har ikke noen spesifikke tiltak hvor de løfter det som kan gjøres på en enkel og god måte.

Ett eksempel Magnus trekker fram er medikamentell behandling og biologiske kjønnsforskjeller knyttet til effekt og bivirkninger. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Magnus ønsker at pakningsvedlegg for medisiner burde merkes med kjønnsspesifikk informasjon.

– Utvalget skulle anbefalt at Legemiddelverket krevde at det i pakningsvedlegget for hver medisin står om biologiske kjønnsforskjeller har vært undersøkt og hvis det er tilfelle, hvilke ulikheter det er for kvinner og menn.

Betydningsfulle forskjeller

Hun mener at dette hadde vært et enkelt tiltak av stor betydning og mener man burde se til Canada.

Health Canada, som er ansvarlig for den nasjonale helsepolitikken, foreslår forskrifter som krever at sponsorer av legemiddelstudier skal oppgi data fordelt på kjønn, alder og etnisitet. Dette skal gi bedre beskyttelse av ulike grupper i befolkningen mot ineffektive behandlinger og uønskede bivirkninger.

– Det ville sendt signal om at det er biologiske betydningsfulle forskjeller. Jeg er skuffet over at de ikke har foreslått dette som et av tiltakene, det er ikke adressert i det hele tatt.

Statens legemiddelverk er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet (EMA) og følger felles retningslinjer og direktiver for kliniske utprøvinger og godkjenninger av legemidler.

– Dersom det meldes kjønnsspesifikke bivirkninger under studier eller etter at legemidler er tatt i bruk, vil myndighetene vurdere dette og eventuelt inkludere det i produktinformasjonen. Derfor er det viktig at helsepersonell melder ved mistanke om bivirkninger, uttalte Marit Hystad, fungerende områdedirektør for legemiddeltilgang, til Dagens Medisin i fjor.

Betydningen av kjønnskromosomer for kroniske sykdommer

– Basert på den diskusjonen og oppmerksomheten som vi har hatt i Norge det siste året i forbindelse med å være lydhøre for hvilket kjønn man følelsesmessig identifiserer seg med – med tanke på kjønnsbekreftende behandling og å tilrettelegge for behandling, så er det én ting vi ikke kan bytte:

– Vi kan endre hormonene vi tar for å påvirke sekundære kjønnstrekk, men cellene våre har et kjønn uansett hvilke hormoner vi gir dem. De kan være XY eller XX og så er det sjeldne andre varianter, men hver eneste celle i kroppen har kjønn.

Senterlederen håpte utvalget ville benytte anledningen til å styrke fokus på betydningen av kjønnskromosomer for kroniske sykdommer.

– Den type basalforskning hadde vi trengt mer av – veldig få gjør det.

Magnus forteller at det ser ut som om kjønnskromosomene i seg selv har betydning ved utvikling av kroniske sykdommer – uavhengig av kjønnshormonene.

– Hvis vi får en økende andel i befolkningen som tar hormoner som er annerledes enn cellene deres – kjønnskromosomene, hvordan vil det påvirke deres livsrisiko for hjerteinfarkt eller kreft hvis for eksempel XY-celler får mye østrogen, og hvordan reagerer cellene med tanke på prostatakreft eller brystkreft?

Og hvordan reagerer blodårene hvis blodårenes vev har XY-celler og de får østrogener? spør hun, og forklarer at man allerede har kunnskap om at blodåreveggene i hjernen hos kvinner er mer sårbare for å sprekke.

– Blant annet Lindekleiv sin studie fra 2010, hvor man ser at det er forskjell i hvilken belastning årene tåler hos menn og kvinner. Alle disse scenarioene – hvis man har en kjønnsinkongruens mellom cellene og hormonene man tar, ikke bare kjønnsinkongruens med tanke på hvilket kjønn du identifiserer deg som, hvilken betydning har det?

Les også: Kvinnehelse: Ønsker kjønnsspesifikk merking av legemidler

På cellenivå

Et tydelig fokus på studier relatert til biologisk kjønn ville fått stor betydning for alle, mener hun.

– Derfor skuffer det meg at ikke utvalget tok opp dette. De viser en mer klassisk måte å se på dette på når de ikke fokuserer mer på det biologiske. Det synes jeg er trist.

Spesielt med tanke på persontilpasset medisin mister vi muligheten til å virkelig studere dette på en god måte, mener hun.

– De gjorde helt sikkert et valg om å fokusere mer klassisk på kvinnehelse og de sykdommer hvor man ser at det er forskjell både på hvordan kvinner og menn blir behandlet og effekt av behandlingen. Dette har de dekket ganske godt og det ser ut til at de har fått gjort mye.

Temaene utvalget har adressert mener Magnus at er godt gjennomført og helhetlig sammenfattet.

– Men jeg er skuffet over at de ikke har turt å gå inn på utfordringene slik de kunne ved å gå studere det helt ned på cellenivå.

Da utredningen ble lagt fram torsdag deltok den canadiske forskeren Cara Tannenbaum, ved Health Canada, med et innlegg om hvorfor kjønn har betydning for helse og forskning.

– Den canadiske forskeren som holdt innlegg adresserte dette på en meget god måte. Hadde komiteen hørt hennes innlegg før de startet arbeidet så hadde de kanskje tatt hensyn til dette.

Les også: – Noen sykehusavdelinger og leger gentester nesten alle pasientene sine og andre bruker det i veldig liten grad