Slitne bioingeniører går ut over pasientsikkerheten

Helseministerens nylige tiltak om å oppfordre bioingeniører og andre helseprofesjoner å jobbe overtid for å redusere ventetidene i helsevesenet har skapt betydelig uro blant våre medlemmer. Vi representerer en yrkesgruppe som lenge har jobbet under et ekstremt arbeidspress. Dette tiltaket er ikke bare uholdbart, men også potensielt skadelig for både ansatte og pasienter. 

Bioingeniører spiller en avgjørende rolle i helsevesenet gjennom diagnostikk, analyser og forskning. Våre medlemmer har i mange år levert nøyaktige og raske resultater, under minimale ressurser og kostnadskutt. Etter pandemien er mange av våre bioingeniører overarbeidet, og mange rapporterer om utbrenthet og redusert arbeidskapasitet. Oppfordringen om utvidet bruk av overtid vil bare forverre denne situasjonen. 

Helseministerens grep er et brannslukningstiltak som ser fint ut på papiret, samtidig som det overser den langsiktige konsekvensen av å presse helsepersonell til det ytterste. Økt overtid kan kanskje gi en kortsiktig løsning på ventetidsproblemet, men det vil resultere i et utmattet og demotivert helsepersonell på lang sikt. Dette er verken bærekraftig eller ansvarlig. 

Når helsepersonell, som bioingeniører, “lokkes” til å jobbe utover sine normale timer, øker risikoen for feil. Feil i laboratorier og diagnostikk kan få alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen. Et utslitt og ubrent personale kan ikke forventes å opprettholde den høye standarden på diagnostikken, men kanskje heller stå i fare for å øke ventetiden pga. risiko for unødvendige feil og gjentatt prøvetaking.

Rekruttering framfor overtid 

NITO erkjenner behovet for å redusere ventetidene i helsevesenet, samtidig mener vi at dette må gjøres på en måte som ikke går på bekostning av våre medlemmers helse eller det å bevare fagpersonene så lenge vi kan. Vi oppfordrer myndighetene til å vurdere alternative løsninger som inkluderer å øke grunnbemanningen for bioingeniører og annet helsepersonell. Investere i forbedrede arbeidsforhold og investere i riktige og relevante teknologiske løsninger som kan effektivisere arbeidsprosesser. 

 Videre må lønn brukes som et personalpolitisk virkemiddel for å rekruttere og beholde fagfolkene som allerede er på plass, i større grad enn det blir gjort i dag. Helsepersonell har i økende grad jobbmuligheter og spennende faglige muligheter innen privat sektor, og innad i andre fagområder i offentlig sektor. Her må helseforetakene i enda større grad vise at de kan konkurrere på lønn og på generelle arbeidsvilkår, samt muligheter for faglig kompetanseutvikling og læring hele livet.

Bruk teknologien for effektivisering 

Vi må huske på at helsesektoren er en kompleks og integrert enhet hvor alle ledd må fungere optimalt. For å sikre en langsiktig, fleksibel og effektiv helsetjeneste, må vi investere i vårt helsepersonell og deres arbeidsmiljø. Dette innebærer å gi dem de nødvendige ressursene og støtten de trenger for å utføre sitt arbeid på best mulig måte over tid, uten at det å bli presset til ytterpunktet blir normalen. NITO bioingeniørfaglig institutt leverte nylig et lengre dokument til arbeidet rundt tidstyver i ventetidsløftet. Her lister vi opp flere ulike tiltak som vil få ned ventetidene innenfor ett kort tidsperspektiv, uten å pålegge ansatte utvidet overtid. 

Vi ber helseministeren revurdere sitt tiltak og i samarbeid med NITO og andre fagorganisasjoner, finne bedre og varige løsninger. Helseministeren, i samarbeid med fagorganisasjonene, må sikre at helsepersonells arbeidsforhold er slik at de kan fortsette å levere førsteklasses helsetjenester til Norges befolkning. 

Sammen kan vi jobbe for et helsevesen som ikke bare er effektivt, men også menneskelig og bærekraftig. 

Ingen oppgitte interessekonflikter