Mastersyken er et misforstått begrep

I dagens samfunn møter vi ofte unge mennesker som blir kalt «mastersyke» når de uttrykker sin interesse for videre studier. Denne nedsettende betegnelsen reflekterer en manglende forståelse av hva det egentlig handler om—ekte interesse og engasjement for faget. Å søke master- eller videreutdanning er ikke et tegn på sykdom, men på ambisjon, dedikasjon og et ønske om å bidra innen sitt fagfelt.

Vi trenger både mennesker med og uten videreutdanning og mastergrader, da alle spiller en viktig rolle i arbeidslivet. Tenk på en bioingeniør som fullfører en mastergrad; vedkommende kan bli en forsker som bidrar til utviklingen av nye medisiner mot alvorlige sykdommer som Alzheimer eller kreft. De kan også undervise fremtidige bioingeniører, noe som gir en uvurderlig videreføring av kunnskap og erfaring. Som bioingeniørstudent vet jeg hvor viktig det er å få undervisning av noen som selv har en bakgrunn i faget, og jeg vil mye heller lære av en bioingeniør enn av noen fra en helt annen yrkesgruppe.

Videreutdanning er et gode

Begrepet «mastersyken» er et feilgrep fordi det antyder at det å ønske seg videreutdanning på et høyere nivå er noe unormalt eller overdrevent. Dette kunne ikke vært lenger fra sannheten. Å søke en mastergrad eller videreutdanning er en naturlig og positiv del av en karrierevei, spesielt i en verden hvor kunnskap og spesialisering blir stadig viktigere. Videreutdanning gir ikke bare en dypere forståelse av et fagområde, men også muligheten til å bidra med nye innsikter og løsninger på komplekse problemer. I stedet for å se på det som en «sykdom», bør folk se det som et viktig steg som kan bidra til forbedring av laboratoriemedisin og samfunnet.

Vi unge studenter som ønsker å ta en mastergrad, trenger støtte og anerkjennelse for våre ambisjoner. Dette er ikke bare viktig for vår egen utvikling, men også for fagfeltet laboratoriemedisin og samfunnets fremtid. Når jeg som bioingeniørstudent ser noen med min fagbakgrunn oppnå suksess i ulike felt, kjenner jeg en enorm stolthet. Det viser at vår yrkesgruppe kan gjøre en forskjell, ikke bare i laboratoriene, men også i den videre utviklingen av medisin og teknologi.

Det er på tide å endre synet på master- og videreutdanning. I stedet for å bruke nedsettende termer som «mastersyken»,  bør vi studenter få anerkjennelse og støtte. Våre ambisjoner er ikke bare verdifulle, de er nødvendige for fremtidens samfunn. Ved å oppmuntre til videreutdanning, bidrar dere til en bedre og mer kunnskapsrik fremtid, der flere kan ta del i å løse samfunnets utfordringer og fremme innovasjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter