Bihulebetennelse leger seg selv

Pasienter med bihulebetennelse blir like fort frisk om de behandles med antibiotika eller om de lar naturen gå sin gang. Dette vises i en fersk britisk artikkel i tidsskriftet Jama.
I en kommentar, «editorial», til artikkelen, skriver allmennlege Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Seksjon for allmennmedisin på Universitetet i Oslo, at studien gir ytterligere bevis for at de fleste pasientene ikke blir friskere av antibiotika.
Bevis
– Dette er nok et bevis for at antibiotika ikke hjelper for bihulebetennelse. Vi har sett i flere lignende studier at pasienter som rekrutteres ut fra et klinisk grunnlag, uten en objektiv undersøkelse som CT, røntgen eller ultralyd, at antibiotika ikke gir bedre effekt enn placebo, sier Lindbæk.
Men studier har vist at dersom pasientene rekrutteres med objektive undersøkelser, er antibiotika noe bedre enn placebo. – Jeg har selv gjennomført en studie der jeg rekrutterte pasienter ved hjelp av CT. Etter ti dager var 85 prosent av pasientene friske ved bruk av antibiotika, mens 56 prosent var friske av placebo, sier Lindbæk.
Han startet med 244 pasienter, men etter å ha gjort CT, satt han igjen med 130 pasienter som han påviste bakteriell sinusitt hos.
Vanskelig
– Vil det si at den britiske studien kan ha inkludert pasienter med viral sinusitt?
– Ja, og dette viser dilemmaet i klinikken. Man kan ikke ta CT av alle man mistenker for å ha sinusitt. Den britiske studien viser at det er all grunn til reservasjon med antibiotika ved sinusitt. Leger bør vente i fra syv til ti dager og heller gi antibiotika til dem som da ikke har blitt friske av seg selv, sier Lindbæk.
De britiske forskerne fulgte 240 voksne pasienter med bihulebetennelse for å se hvilken effekt behandling med antibiotika og kortisonholdig nesespray har på sykdommen. Pasientene ble rekruttert fra 58 ulike helsesentre i perioden fra 2001 til 2005. De ble inkludert dersom de hadde to av følgende fire symptomer; tykk puss fra det ene neseboret, smerter i bihulene med hovedvekt på den ene siden, puss i begge neseborene, eller puss som legen så ved å kikke inn i nesen. Alle disse er sterke symptomer på bakterielle infeksjoner.
Randomisert
Pasientene ble randomisert til en av fire grupper; antibiotika og nesespray med steroider, placeboantibiotika og nesespray med steroider, antibiotika og placebo nesespray, og til slutt placeboantibiotika og placebonesespray. Den aktive behandlingen besto av amoxicillin i sju dager og budesonide i 10 dager.
Resultatene viser at etter ti dager hadde 29 prosent av pasientene som ble behandlet med antibiotika, fortsatt symptomer. I placebogruppen var tallet 33 prosent. Når det gjelder nesespray, var tallet helt likt. 31 prosent av dem som fikk aktiv behandling og 31 prosent som fikk placebo, hadde etter ti dager fortsatt symptomer.
Forskerne konkluderte med at verken antibiotika eller kortisonspray, eller en kombinasjon av disse behandlingene, har effekt på bihulebetennelse. Kortisonspray viste seg å være signifikant mer effektivt hos pasienter med milde symptomer.
Dagens Medisin 30/07