Best resultat med fedmekirurgi

Det fedmeopereres mer enn to tusen pasienter årlig i Norge. Det viser seg at de som får en slik operasjon, har bedre helse kort tid etter operasjonen, sammenlignet med fedmepasienter som ikke opereres.

I en studie utført av lege Dag Hofsø ved Senteret for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg, har man sammenlignet 80 fedmeopererte med 66 livsstilsbehandlede ved institusjon.

– Studien viser at kirurgien har størst effekt. Men den viser også at kirurgi ikke utelukkende er den beste behandlingsmetoden hos hvert individ, understreker Hofsø.

Store forskjeller
Etter ett år var det store forskjeller mellom de to gruppene. Forskningsgruppen fant blant annet dette:
 

• De opererte hadde i gjennomsnitt tatt av 30 prosent av kroppsvekten – sammenlignet med åtte prosent i livsstilsgruppen.
• Tilbakegang av type 2 -diabetes og høyt blodtrykk var signifikant høyere i den kirurgiske gruppen.
• De opererte hadde også signifikant større reduksjon i prevalensen av metabolsk syndrom, albuminuri og hypertrofi av venstre ventrikkel.

Vanskelig med vektreduksjon
– Bedringene er i hovedsak relatert til grad av vektreduksjon. Problemet ved livsstilsbehandling er at få oppnår like stor vektreduksjon som de som behandles kirurgisk, forklarer Hofsø.

Hos dem som oppnådde størst vekttap i livsstilsgruppen, var resultatene sammenlignbare med den kirurgiske gruppen.
– De som klarte å ta av mer enn ti prosent ved livsstilsbehandling, hadde omtrent like god bedring i blodsukker og blodtrykk som de opererte pasientene, supplerer Hofsø.

Medfører risiko
Det er derfor ikke gitt at kirurgi er den beste løsningen for alle.
– Det er viktig å huske på at et slikt kirurgisk inngrep medfører noe risiko, selv om operasjonene har blitt langt tryggere de siste årene. De er også forbundet med en del plager, spesielt fra mage og tarmkanalen, sier Hofsø.

Både kirurgi og livsstil
Hofsø har tro på at fremtidens fedmebehandling består av både kirurgi og livsstilsbehandling. – Utfordringen vil være å gjøre de kirurgiske metodene så effektive og sikre som mulig. Man trenger i tillegg å finne ut hvilken kirurgisk metode som er den beste.

– Det vil også være viktig å undersøke hva livsstilsbehandlingen bør inneholde og hvordan den bør organiseres, legger Hofsø til.

– I vår studie har vi kun benyttet én type kirurgisk intervensjon (Roux-en-Y gastrisk bypass), og kun livsstilsbehandling ved institusjon. Det er ikke sikkert at disse metodene er de beste, sier han.