Beslutningsforum trenger en radikal omlegging

Kronikk: Oluf Dimitri Røe, politiker for Helsepartiet, Ph.D. overlege ved Kreftklinikken, Sykehuset Levanger, professor II ved Avdeling for Klinisk og Molekylær Kreftforskning ved NTNU og Klinisk Institut ved Aalborg Universitetshospital, Danmark

I DANMARK er det Medicinrådet – med 42 faggrupper som hver består av fire–seks av de beste, uhildede spesialister – som gir råd om klinisk merverdi av alle nye medikamenter, én gruppe for blodkreft, én for lungekreft, én for hiv/aids, én for inflammatoriske tarmsykdommer og så videre. Dette gjør at systemet har tillit.

I Norge er det Statens legemiddelverk (SLV)/Folkehelseinstituttet som både foretar den medisinske vurderingen og kost-/nyttevurderingen i en lukket «black box»-prosess. Så kommer den endelige avgjørelsen fra de fire direktørene, som har bakgrunn innen mikrobiologi, hjertesykdom, osteoporose og data.

Dette har ført til at Norge er de siste i Europa til å innføre effektive medisiner samt innført det todelte helsevesen. Dette trenger en radikal omlegging om noen skal stole på fremtidige vurderinger og prioriteringer.

BESLUTNINGSFORUM. I 2013, to år etter at den banebrytende immunterapien ipilimumab (Yervoy) mot ondartet føflekkreft var godkjent og i bruk i store deler av den vestlige verdenen, hadde helsedirektør Bjørn Guldvog sagt nei til å innføre medisinen i Norge. Han mente det ikke var nok informasjon til å innføre den. Etter trykk fra medier og døende pasienter som trengte den nye medisinen, snudde Jonas Gahr Støre og sa ja. Dette var kanskje hans mest inspirerte øyeblikk i sin karriere som helseminister. Men han ville opprette et utvalg for å unngå slike problemer. Dette utvalget ble hetende «Beslutningsforum» og senere «Nye Metoder».

Dette organet ble opprettet meget raskt, og det ble bestemt at det skulle ledes av de fire foretaksdirektørene i Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst, som fikk mandat til å kunne godkjenne eller avslå dyre medisiner og utstyr til bruk i statlige sykehus.

Det godkjente organet Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet, som til da hadde tatt seg av å kontrollere og akseptere medisiner til bruk i Norge, fikk rollen som leverandør av faglige vurderinger og kost-/nytteanalyser, som rådgivende organ til de fire.

TODELT HELSEVESEN. Beslutningsforum er årsaken til det todelte helsevesen. Når en ny kreftmedisin medisin er godkjent av European Medicines Agency (EMA), kan den markedsføres og brukes lovlig av private aktører umiddelbart i hele Europa, inkludert Norge. I motsetning til dette, dersom den skal brukes på et statlig sykehus, må den gå igjennom «Bestillerforum», som bestiller en «hurtig» vurdering – på maksimalt seks måneder – av SLV, eller en fullstendig vurdering – maksimalt 12 måneder – av Folkehelseinstituttet.

Disse skal foreta en litteraturgjennomgang, regne ut klinisk merverdi og gjennomføre kost-/nytteanalyser. I kost-/nytteberegningene benyttes QALY, kvalitetsjusterte leveår, en meget omdiskutert indikator.

UTEN INNSYN. Problemet er at det ikke er innsyn i prosessen: Om hvem gjør hva, og om spisskompetanse er involvert i det hele tatt? Ledende fagfolk blir ikke spurt. Konklusjonen fra denne «black box»-prosessen får de fire direktørene på sitt bord. Som så i 50 prosent av tilfellene i 2018 vendte tommelen ned.

Hvorfor?

Dette er uklart, men det er prisen det snakkes om. Men alle priser er hemmelige, så dette vet ingen hva betyr. Samtidig som alle vet at de ikke har faglige forutsetninger for å vurdere kreftmedikamenter.

Samtidig tikker klokken for dem som er syke. Og da selger de hus og hjem for å få behandling.

FREMTIDEN? Det er bare Beslutningsforum som vil ha lovfestet Beslutningsforum. I en høring på Stortinget 30. april 2019 ville ingen berørte instanser, som Legeforeningen, Kreftforeningen, Legemiddelindustrien (LMI), Norsk Lungekreftgruppe eller Norsk Blodkreftforening, ha lovfestet Beslutningsforum, noe det skal stemmes over i Stortinget den 6. juni.

Helsepartiet har til og med en resolusjon om å nedlegge hele Beslutningsforum. Systemet slik det er i dag, er dysfunksjonelt og har ikke tillit.

EVALUERING – NÅ! Et system som hasteinnføres for å kontrollere prisen på dyre, men effektive medisiner, og som har møtt så stor kritikk, må evalueres eksternt. Vet vi hva kostnaden av å drive systemet har vært? Vet vi hvor mange tapte leveår avgjørelsene har medført? Hva er det faglige grunnlaget for avslagene, pris eller effekt og bivirkninger – og er det spisskompetanse involvert? Hvilke faglige forutsetninger har de fire direktørene for å ta slike avgjørelser? Er de habile i denne situasjonen? Har de tid til å lese rapportene på toppen av å lede foretak samt inneha diverse styrelederstillinger, for eksempel Herlof Nilssen? 

Svaret på alle disse spørsmålene er nei. Derfor må avstemminger om Beslutningsforum utsettes og Riksrevisjonen må inn umiddelbart. Vi må lære av Danmark. Og de 242 kreftmedisinene som er meldt og ennå ikke vurdert, må noen fagfolk med spisskompetanse få kikke på.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at han har mottatt ett foredragshonorar fra Novartis. Han har også deltatt i Danmarks faggruppe for lungekreft i to år.