RHF-ene: Nei til egenfinansiert behandling, ja til diagnostikk

Før sommeren sendte helseminister Bent Høie ut et hasteoppdrag for å innhente «prinsipielle vurderinger knyttet til bruk av resultater fra diagnostikk eller behandling fra private tjenesteleverandører». De administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene (RHF-ene), Lars Vorland, Stig Slørdahl, Herlof Nilssen og Cathrine Lofthus, har i fellesskap svart helseministeren på hans forespørsel.

Sier ja til undersøkelse og diagnostikk

RHF-ene sier ja til at pasientene kan få videre oppfølging i det offentlige etter å ha fått utført undersøkelser som blodprøver, radiologiske undersøkelser og gentesting hos private. Dette er ikke i strid med det såkalte «likhetsprinsippet», som sier at befolkningen skal ha rett like tilgang på helsetjenester, mener RHF-ene.

– De regionale helseforetakene mener at resultater av egenfinansiert undersøkelse og diagnostikk hos private leverandører kan frembringe informasjon hvor hensynet til en forsvarlig behandling av pasienten vil kreve ytterligere diagnostikk og vurdering. Slik utredning og diagnostikk kan da skje på lik linje som for andre pasienter med tilsvarende funn og mistanke om sykdom og vurderes ikke å være i strid med prinsippet om likeverdig behandling, skriver RHF-ene.

Les mer: Etikk-forskere: Staten bør overta behandling fra det private – på én betingelse

– Skal ikke få annen behandling

For behandling som enda ikke er innført viser RHF-ene til at hovedregelen er «at slik behandling ikke skal benyttes i den offentlige helsetjenesten».

– Likhetsprinsippet tilsier at egenfinansiert diagnostikk eller behandling ikke skal gi tilgang til annen behandling enn den som er tilgjengelig for den aktuelle pasientgruppen i offentlig spesialisthelsetjeneste, skriver RHF-ene.

– Når du har finansiert diagnostikk eller behandling selv og så kommer til det offentlige, skal det ikke medføre at du får en annen behandling enn det andre pasienter i det offentlige får, utdyper administrerende direktør i Helse Midt-Norge Stig Slørdahl som uttaler seg på vegne av RHF-direktørene, til Dagens Medisin.

RHF-ene viser i sitt svar til en vurdering foretatt av Klinisk etikkomite ved Oslo universitetssykehus.

Oppdraget fra HOD gjaldt utprøvende behandling som har vist effekt, men komiteen har kun uttalt seg om behandlinger som Nye metoder har vurdert at ikke skal tas i bruk i Norge.

– Å tilby denne gruppen behandling vil undereminere en svært tung og nødvendig prioritering generelt, skriver komiteen i sin vurdering.

– Vil kunne si nei

Statens helsetilsyn fattet i sommer vedtak i en sak hvor en pasient hadde oppsøkt en privat helsetilbyder og selv betalt for immunterapi. Behandlingen viste god effekt og pasienten oppsøkte så den offentlige helsetjenesten og søkte om videre behandling i den offentlige helsetjenesten. Helsetilsynet vurderte saken dithen at det ville være uforsvarlig ikke å gi pasienten behandling.

– Ifølge deres anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet, ville svaret blitt nei til å behandle pasienten i saken som Statens helsetilsyn nylig tok stilling til?

–  Jeg ønsker ikke å gå inn i den konkrete tilsynssaken som også har flere andre elementer, men vi er generelt opptatt av at likhetsprinsippet bør være førende.

– Er det ikke uforsvarlig å ikke ta hensyn til dokumentasjonen fra den private tilbyderen som tilsier at pasienten har effekt av behandlingen?

– Det er vanligvis legemiddelfirmaet som står for den vitenskapelige dokumentasjonen for et legemiddels nytte. Det er den dokumentasjonen vi vurderer og tar stilling til i systemet Nye metoder. I dette tilfellet trakk firmaet søknaden om markedsføringstillatelse ettersom effekten og sikkerheten ikke var tilstrekkelig dokumentert for den aktuelle diagnosen. Vi vil kunne si nei til å innføre et legemiddel på gruppenivå selv om vi vet at det virker, hvis nytten ikke står i forhold til kostnaden. Å si nei til virksom medisin er en av følgene av at vi er nødt til å prioritere i helsetjenesten.

Les mer: Advarer mot å sette prinsipp i spill

– Hvor går grensen for når man skal gjøre enkeltvurderinger av hva som er forsvarlig helsehjelp for en enkelt pasient, og når ut man ifra pasientgruppen?

– Systemet Nye metoder vurderer vitenskapelig dokumentasjon. Presisjonsmedisin innebærer mer målrettet behandling til mindre pasientgrupper, men vi må like fullt vurdere tilgjengelig dokumentasjon for gruppen. Dette står ikke i motsetning til at alle pasienter har rett til en individuell vurdering. Når vi sier nei til å innføre et legemiddel i Beslutningsforum vil dette være førende for spesialisthelsetjenesten.

– Flust av dilemmaer

– Hvorfor mener dere det er greit å følge opp diagnostikk, men ikke behandling? Skaper ikke det også forskjeller om en pasient har råd til å betale flere titusener for å betale for en gentest som viser at vedkommende kan få god effekt av en gitt medisin?

– Dilemmaer har vi flust av, men vi prøver å gå opp en grenseoppgang. På sikt må vi kanskje vurdere enkelte typer diagnostikk på nytt.

– Mener RHF-ene at dagens systemer er tilfredsstillende for den nye utviklingen for eksempel innen kreftbehandling?

– Systemet Nye metoder er et relativt nytt system. Vi jobber stadig med å forbedre det. Utviklingen av presisjonsmedisin gir nye muligheter og reiser nye spørsmål. Jeg mener det fortsatt er viktig å sile mellom behandling som er etablert og dokumenter, og behandling som først og fremst bør prøves ut innen rammen av kliniske studier.