MS-medisin på møteagendaen etter at flere sykehus trosset vedtak i Beslutningsforum

Beslutningsforum bestemte høsten 2019 at legemidlene natalizumab og fingolimod (Gilenya) ikke lenger skulle tilbys MS-pasienter som starter på ny behandling. Fagmiljøet søkte våren 2020 om å få bruke medisinen under pandemien, men fikk også da nei.

Tall fra MS-registeret, viste nylig at 41 pasienter startet på behandling med natalizumab i 2020.

I årsrapporten fremgår det at 11 helseforetak benyttet medisinen i 2020. 

Etter forespørsel fra Dagens Medisin, opplyser MS-registeret ytterligere detaljer.

Ingen av de regionale helseforetakene har fullt ut fulgt Beslutningsforums bestemmelse om å slutte å bruke natalizumab (Tysabri), viser tallene.

– Vi må ta en debatt om det bør åpnes opp for bruk av medisinene som ble stanset av Beslutningsforum, sier Stig Wergeland, leder for MS-registeret. 

Slik er fordelingen
Fordelingen i bruk av natalizumab fordelt på regionale helseforetak, viser at flest pasienter har startet opp behandling ved Helse Sør-Øst og Helse Vest i 2020:

Helse Sør-Øst: 29 pasienter ved fordelt på 7 foretak.

Helse Vest: 8 pasienter fordelt på 2 foretak.

Helse Midt: 3 pasienter ved 1 foretak.

Helse Nord: 1 pasient ved 1 foretak

Legemiddelet er gitt ved totalt 11 helseforetak. 

Vestre Viken, Akershus universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus har flere enn fem nystartede, opplyser MS-registeret til Dagens Medisin. 

Ved åtte andre helseforetak er legemidlet gitt til mellom 1 og 3 pasienter. 

Fingolimod er også gitt ved noen helseforetak, men det er ingen foretak som har flere enn to pasienter og MS-registeret kan derfor ikke opplyse detaljer om hvilke foretak som har brukt legemidlet. 

– Variasjonen viser ulik praksis mellom helseregionene, og innad i regionene, sier Stig Wergeland. Han faglig leder for MS-registeret, og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. 

– Riktig avgjørelse
Wergeland sier at det ikke er snakk om pasientforskjeller i de ulike regionene. 

– Dette er avgjørelser som avhenger av behandler og praksis på foretaks- og avdelingsnivå. Det er betimelig å spørre om det er Beslutningsforum sin avgjørelse som fører til disse forskjellene. 

Han presiserer at avgjørelser om å gi behandling med medikamentene som Beslutningsforum har stanset bruken av, sannsynligvis er medisinsk rett. 

– Dette er med all sannsynlighet gode og kloke avgjørelser. De kollegene som har valgt behandling, har gjort det ut i fra en god vurdering. 

– Uønsket variasjon
Wergeland ved MS-registeret er klar på at variasjonen i behandling er uønsket, men er ikke overrasket over at det er ulik praksis. 

– Dette forsto vi at kom til å skje, etter at behandlingen ikke lenger ble tilgjengelig. Sykehusledelsens avgjørelser får utslag i behandlingen som gis. Dette må vi jobbe for å synliggjøre. 

– Hva slags beskrivelse gir variasjonen av MS-behandlingen? 

– Dette beskriver effekten av avgjørelsen som er tatt, og viser at linjene ut til pasienten, håndheves ulikt. Det understreker hvor viktig det er med et godt fagmiljø som er enige om behandlingsvalg, og at alle skal ha mulighet til å motta samme behandling. Det viser også at noen er mer kategoriske for å avvise bruk, enn hos andre foretak. 

RHFene har ansvar
Da tallene ble kjent før sommeren, sa Inger Cathrine Bryne, leder for Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Vest at det er de regionale helseforetakenes ansvar å ta tak i problemer med variasjon i behandling, når Beslutningsforums avgjørelser i ulik grad etterleves.
Selv er hun direktør for det RHF-et som samler helseforetak hvor medikamentet natalizumab er brukt åtte ganger. 

Dagens Medisin har rettet spørsmål til Helse Vest om hvordan Bryne stiller seg til at medikamentet er gitt i RHF-et, hva de vil gjøre med bruken i Helse Vest og hvordan Beslutningsforum følger opp variasjon i bruk av MS-medikamenter.

Ifølge kommunikasjonsavdelingen til Helse Vest RHF har hun svart ut saken for Beslutningsforum, og mener at det er naturlig at fagdirektør uttaler seg om hvordan variasjon i MS-behandling følges opp i RHF-et.

Det er assisterende fagdirektør Ola Jøsendal som svarer for hvordan Helse Vest  følger opp bruken av medisin som er utfaset av Beslutningsforum:

– Det er RHF-ene og videre helseforetakene sitt ansvar å følge opp avgjørelsene i Beslutningsforum, både når legemidler skal innføres og tas ut av bruk. Denne oversikten formidles til foretakene og er tema i dialog og oppfølgingsmøter med foretakene våre. Likeverdig tilgang til behandling er grunnleggende for tjenesten vår. Behandlingen av MS tas opp i møter med fagdirektørene i helseforetakene i Helse Vest, også sett i lys av rapporten fra MS-registeret, sier Jøsendal.

MS-behandling på dagsorden
Konstituert administrerende direktør Jan Frich i Helse Sør-Øst, som samler helseforetakene for 29 av pasientene som er startet opp på natalizumab, har følgende kommentar.

– Oversikt over legemidler som er innført for behandling av MS i Norge og anbefalinger om behandling formidles til helseforetakene. Statistikk over hvilke legemidler som benyttes er tidligere sendt ut til alle helseforetak og har vært tema i oppfølgingsmøter med helseforetakene. Behandling av MS har vært tema i møter mellom fagdirektørene i regionen, sier han.

– Helse Sør-Øst RHF vil gjennomgå aktuell statistikk og rapporten fra MS-registeret, og vil igjen sette MS-behandling på agendaen, sier Frich.

Klaget på stans
Det hører med til historien at leder for Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, med flere MS-spesialister, sendte brev til systemet for Nye metoder under pandemien, fordi de mente legemidler som ble faset ut av Beslutningsforum var nyttige som alternativ under pandemien. 

På grunn av Beslutningsforums innskrenkning i valgmuligheter for spesialistene som jobber med MS-behandling, sa også spesialistgruppen som vanligvis kommer med faglige råd for MS-behandling at de i 2020 ikke ville komme med anbefalinger for valg av behandling i spesialisthelsetjenesten, ettersom de mente tilbudet til pasientene ikke lenger var «faglig forsvarlig». 

I 2021 har anbudsdokumentet blitt oppdatert med en forklaring på hvilke legemidler som spesialistgruppen anser som faglig likeverdige i anbudsresultatet, men det er ikke avgitt en anbefaling om valg av MS-behandling.

Interessekonflikter: Stig Wergeland har fått foredragshonorar fra Biogen, Sanofi og Janssen. MS-registeret får dekket utgifter til registerstudier initiert av Merck, EMD Serono og Biogen.