Lover at regjeringen vil «holde trykket oppe»

Det mener Marianne Synnes (H), medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité,
Hun sier hun forstår onkolog Christian Kerstens bekymring om hvordan prioriteringen skjer når persontilpasset medisin får stadig større plass.
– En villet politikk
Synnes er selv bioingeniør og molekylærbiolog. Hun er enig i at det vil kreve mye å ta i bruk mulighetene i persontilpasset medisin fullt ut.

– Men det er en villet politikk fra regjeringen, og jeg forutsetter at det satses på persontilpasset medisin også i de kommende budsjettene, sier hun og peker på at regjeringen har gitt 27 millioner kroner i fjor og i år til to tiltak: Det ene er en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter. Et annet tiltak er et nasjonalt nettverk for å bygge kompetanse i alle helseregionene, og som er ment å sikre en trygg implementering av persontilpasset medisin.

– Disse to tiltakene er ment å skulle bidra til nettopp det Kersten etterspør om beslutningsstøtte. Biobanker og helseregistre er viktige verktøy i utviklingen av den persontilpassede medisinen. Arbeidet som gjøres på helseregistre, og utviklingen av en felles helsedataanalyseplattform, må derfor også ses i sammenheng med dette arbeidet, sier Synnes.

«Leder-ansvar»
– Samling av kunnskap, inkludert medisinsk grunnforskning og klinisk forskning, er en viktig del, men også deling av denne kunnskapen gjennom tilgjengelige registre og databaser er avgjørende for at persontilpasset medisin kan tas i bruk i hele landet, sier hun og lover at regjeringen vil «holde trykket oppe».

– Bruk av persontilpasset medisin vil kreve mye av legene og forskerne, men ikke minst av ledelsen ved helseforetakene. Det er ledelsen som må legge til rette for at legene kan ta i bruk de nye verktøyene, og det vil kreve både kunnskap om, og prioritering av, ressurser til dette arbeidet, sier Synnes.