Avviser at debatten knebles

I motsetning til legene og helseøkonomene mener helseminister Bent Høie (H) at det har blitt mer åpenhet rundt grunnlaget for prioriteringene.

«Ikke mer hemmelig»
– Jeg er uenig i at det er blitt mer hemmelighold. Både systemet for Nye metoder og arbeid som er gjort for å følge opp både Norheim- og Magnussen-utvalget har bidratt til mer åpenhet om prioritering.
– Jeg må minne om hvordan dette var før. Da var det ikke åpenhet om dette: Da var det beslutninger ulike steder og ikke noe fast system. Det var ikke innsyn verken for samfunnet eller pasientene. Nå blir prioriteringene foretatt åpent, og alle vet hvem som tar valgene og vi følger kriteriene. Det er mer debatt enn noen gang, men det har blitt mer åpenhet.

At Statens legemiddelverk (SLV) ikke lenger skal konkludere om kostnadseffektivitet, betyr ikke at dette blir mer hemmelig, mener statsråden:

– Statens legemiddelverk skal ikke komme med noen råd. De skal ikke konkludere. Deres vurderinger kommer til å være like åpne. Men de skal ikke komme med et forslag til konklusjon. Det er nettopp fordi at Beslutningsforum skal foreta en vurdering ut ifra flere forhold. Det er ingen knebling av debatten.

Uenig
Høie peker videre på diskusjonen med hemmelige priser, der han er enig i at idealet er åpne priser.

– Men konsekvensene hadde blitt for dramatiske. Og Konkurransetilsynet er enig i at prisene må være hemmelige.

– Jeg er uenig i det standpunktet som Norheim og Magnussen har, nemlig at Stortinget skulle ha vedtatt den økonomiske grensen og tallfestet den i et vedtak. Konsekvensen hadde vært en mer skjult prioritering. Fordi dette som metode hadde forutsatt at Stortinget var i stand til å vedta en grense som var nøye justert opp mot det Stortinget var villig til å bevilge helsetjenesten. Etter så mange år vil jeg si at jeg kjenner det politiske systemet bedre enn Norheim og Magnussen, og jeg er sikker på at Stortinget hadde vedtatt en grense som var høyere enn det som det var bevilget penger til.

– Hvorfor?

– Jeg tror grensen hadde blitt kontinuerlig presset oppover.

Overrasket over kritikk
Høie sier videre at han er «litt overrasket» over at Magnussen kritiserer Beslutningsforum for at de også tar hensyn til de budsjettmessige konsekvensene.

– Det foreslo han selv, og alle sluttet seg til dette.

– I hvilken grad mener du at prioriteringsdebatten har endret seg de siste årene?

– Diskusjonen er mye mer opplyst, og det er mer bevissthet rundt behovet for prioritering. Det er mange som deltar i debatten, og det er en kontinuerlig diskusjon om behovet for prioritering – og de vet også hvordan det prioriteres og hvem som tar beslutningene. Så er jeg veldig enig i skuffelsen rundt at Blankholm-utvalget fikk så lite oppmerksomhet. Jeg har også prøvd å bidra til diskusjon om eksisterende behandlingsmetoder ved å foreslå hvilke inngrep man skal slutte med. Så er det for lite diskusjon rundt prioritering i primærhelsetjenesten, sier Høie.

Slørdahl: – Kjenner meg ikke igjen
– Jeg kjenner meg ikke igjen i påstandene, sier leder Stig Slørdahl i Beslutningsforum etter å ha lest kritikken mot Beslutningsforum.

– Åpenhet er, og har vært, en svært viktig del for oss. De regionale helseforetakene ønsker blant annet en differensiert tilnærming på konfidensialitet for enhetspriser. Derfor har RHF-ene gitt Sykehusinnkjøp HF i oppdrag om å gå i dialog med leverandørmarkedet for å finne løsninger for konfidensialitet. Dette er de allerede i gang med. Vi har heller ikke endret praksis med at Legemiddelverket skal regne ut kostnadseffektivitet i metodevurderingene sine. Det vi har endret, er at de ikke skal gi en innstilling på kostnadseffektivitet fordi dette har gitt misforståelser, sier Slørdahl.

– Beslutningsforum skal også, i tråd med det et enstemmig Storting, sluttet seg til i Prioriteringsmeldingen, gjøre skjønnsmessige vurderinger av forhold som totale budsjettkonsekvenser og kvalitet av dokumentasjon. Vi ønsker derfor mest mulig åpenhet og debatt rundt beslutningene våre, men vi må forholde oss til begrensningene i lovverket som gir industrien mulighet til hemmelighold rundt priser, sier han til Dagens Medisin.

«Skal ikke legge føringer»

Administrerende direktør Audun Hågå i SLV støtter Slørdahl:

– Det er en grunnleggende forutsetning i Nye metoder at det er Beslutningsforum som skal beslutte hva de vil innføre, og ikke. Vår oppgave er å levere et beslutningsgrunnlag til dem. Jeg har stor forståelse for at vi ikke skal legge føringer på deres beslutning. De har flere faktorer som de skal veie inn; budsjett, utøve skjønn rundt dokumentasjonens kvalitet og usikkerhet, og så videre. Så jeg har forståelse for at vi ikke skal konkludere på forhånd. Jeg tror dette er en naturlig utvikling, sier Hågå.

– Beslutningsforum har tatt tydelig eierskap de siste årene, og det er viktig at vi har tydelige og omforente roller. Det har skjedd relativt ofte at vi ikke har gitt en helt entydig konklusjon, men stilt det mer åpent og kommenterende. Vi har erfart at en slik usikker anbefaling har blitt tolket sterkt der ute: At en tilrådning med mye forbehold og usikkerhet har blitt tolket som en anbefaling, er sterke interesser i disse sakene.

– Den eneste faktiske endringen vi har gjort nå, er at vi ikke formulerer en konklusjon, og den endringen har egentlig bare betydning i perioden fra vår rapport blir offentlig og frem til Beslutningsforum fatter en beslutning, altså mellom fire uker og noen måneder.

«Sikrer åpenhet»
– Åpenhet i prosessene har en verdi, og vi leter stadig etter nye måter å sikre dette på. Nå ønsker vi å involvere pasientene bedre i arbeidet med verdivurderingene og kommer til å starte et pilotprosjekt på brukermedvirkning. Dette håper vi kan bli en modell for hvordan vi skal gjøre dette, både for blå-reseptlegemidlene og for beslutningsgrunnlagene til Beslutningsforum fremover, sier Hågå.