Hvordan verdsettes liv og helse?
I flere saker i pressen kan man få inntrykk av at det er uforholdsmessig store forskjeller mellom økonomisk verdsetting av liv og helse i ulike samfunnssektorer. Hva er myte og hva er sant?
Annonse kun for helsepersonell
Fredrik Schjesvold kommer i et debattinnlegg i DM 21.01.2025 med innspill til hvordan systemet Nye metoder kan forbedres. I dette tar han også opp spørsmålet: Hva er et vunnet leveår verdt for Norge? Da skriver han: «Ved evaluering av trafikkbudsjetter vurderes tiltaks verdi utfra hvor mange tapte liv/leveår et tiltak kan gi. Verdien her er satt betydelig høyere enn for leveår vunnet ved medisinsk behandling.» Dette kan etterlate et inntrykk av at det offentlige verdsetter liv og helse inkonsistent mellom ulike sektorer.
Uttalelser som kan forstås på denne måten, har også kommet fra økonomhold. For eksempel nylig av Hans Olav Melberg i en artikkel i DM 07.02.2025: «… i samferdselssektoren investerer man ofte mye mer for å spare et liv enn de grenseverdiene man finner på de nye legemidlene.» Dette kan nok også gi inntrykk av at liv og helse verdsettes uforholdsmessig mye høyere i andre sektorer enn i helsesektoren.
Forskjellige verdier
Selv om det brukes ulike verdier i ulike sektorer, er ikke dette nødvendigvis inkonsistent. I Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen forklares det hvorfor. Kort oppsummert er en hovedforklaring at den helseenheten som anbefales anvendt i analyser av tiltak i helsesektoren er «et kvalitetsjustert leveår» (QALY). Denne inneholder ikke de samme nyttekomponentene som helseenhetene «et statistisk liv» og «et statistisk leveår» som anbefales brukt i andre sektorer. I et kvalitetsjustert leveår inngår kun den helserelaterte livskvaliteten. I et statistisk liv og et statistisk leveår inngår både den helserelaterte livskvaliteten, alt annet som gir livskvalitet av både materielt og ikke-materielt konsum, og produksjonsvirkninger.
Annonse kun for helsepersonell
Det er et ulikt innhold av nyttekomponenter i de ulike helseenhetene som brukes i ulike sektorer, da er det rimelig at det også anvendes ulike økonomiske verdier i beregningene. Det er dessuten også andre grunner til at verdiene av et statistisk liv og et statistisk leveår ikke kan anbefales anvendt i vurdering av behandlingstiltak i helsesektoren. Slike grunner er det også redegjort for i Helsedirektoratets temaveileder.
Fredrik Schjesvold skriver også i sitt debattinnlegg at: «Verdien som i 2013 ble satt for et vunnet kvalitetsjustert leveår var ikke basert på en politisk evaluering, men arbitrært satt uten noen offentlig diskusjon.» Dette er ikke riktig. Det foreligger både NOU-er og stortingsmeldinger om prioritering i helsetjenesten som har vært gjenstand for grundige høringer og politisk behandling. Helsedirektoratets vurdering er derfor at både det faglige, det politiske og de legitime prosessene som har ledet frem til anslag på «hva et vunnet leveår er verdt for Norge» er godt ivaretatt og gjennomført.
Ingen oppgitte interessekonflikter
