Disse skal evaluere Systemet for nye metoder

«Som monopsonist har staten stor makt og har hittil ikke blitt seriøst utfordret av politikere, leger, pasientforeninger eller massemediene. Evalueringen bør tallfeste hvor mange leveår systemet har kostet pasientene. Monopsoniet har sin pris».

Disse ordene brukte Ivar Sønbø Kristiansen for å beskrive Systemet for Nye metoder i april. Nå er han blitt en sentral aktør når Proba samfunnsanalyse skal evaluere systemet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Og han er ikke den eneste. Blant dem Proba har knyttet til seg i forbindelse med arbeidet, finner vi også helsejurist ved Universitet i Oslo (UiO), Anne Kjersti Befring, UiT-professor Olav Helge Førde og UiO-professor professor Aslak Syse.

– Vi har fått på plass et veldig solid team med eksterne samarbeidspartnere, sier Jens Plahte, som er prosjektleder i Proba, til Dagens Medisin.

Les også: Tydelige innspill til evalueringen av Nye metoder

Tverrfaglig team

Plahte selv har bakgrunn fra Folkehelseinstituttet og han har med seg tre andre fra Proba i arbeidet som nå står for døren, deriblant Stian Haugen, som har bakgrunn fra Helsedirektoratet.

Ut over de som er nevnt over, trekker han frem Institutet för hälso- och sjukvårdsekonomi i Lund i Sverige, med Jenny Norlin og Katarina Gralén i spissen. Samt Kristin Bakke Lysdahl, som er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

– Norlin og Gralén kommer fra et tungt helseøkonomifaglig miljø. Prosjektets eksterne kvalitetssikrer er Olav Helge Førde, og Anne Kjersti Befring skal bistå i kvalitetssikringen av  Syses bidrag.

– Vi har tilbudt et tverrfaglig team med høy vitenskapelig kompetanse og med bred samfunnsfaglig bredde og en dyp forståelse av og kunnskap om alle tematikkene som skal belyses i evalueringen.

Fem deler

Plahte forteller om fem viktige hovedelementer i prosjektet:

• Dokument- og litteraturgjennomgang, inkludert ulike saksdokumenter, «grå-litteratur» og vitenskapelig litteratur.
• Interessentundersøkelse, intervjuer med sentrale aktører
• Rettslige utredninger
• Kvantitative analyser av ressursbruk og tidsforløp, samt en registerstudie
• En sammenlignende komparativ studie av systemene i Norge, Sverige, Danmark, Skottland og England

– Vi har i tilbudet vårt holdt oss nokså slavisk til de spørsmålene som ble fremsatt i utlysningen. I tillegg har vi utdypet en del av dem. Samarbeidspartnerne har vært aktive i å utforme tilbudsdokumentet vårt, og de vil da også være aktive deltakere i gjennomføringen av prosjektet.      

Viktig med kompetanse

Blant samarbeidspartnerne her i Norge har Proba samlet fagfolk som ikke er redde for å si det de mener og også vært uttalte kritikere av det samme systemer de nå skal være med på å evaluere.

– Kan det bli problematisk å få konsensus i gruppa?

– Vi har en vitenskapelig tilnærming til dette, og personlig går jeg inn i dette arbeidet med faglig åpenhet og nysgjerrighet. Det er jo ofte slik at de med dyp kjennskap til et felt, ofte har det fordi de har engasjert seg i det. Vi vil arbeide datadrevet og empiribasert, så det vil være dette som vil styre konklusjonene våre. Det er uansett Proba som oppdragstaker og jeg som prosjektleder som står ansvarlig for konklusjonene som trekkes.

Skal ettergå vurderingene

Novartis og GSK har i en felles kronikk i Dagens Medisin etterlyst at evalueringen bør se på hvordan Prioriteringsmeldingen virker eller ikke virker sammen med andre stortingsmeldinger. De peker blant annet på at Beslutningsforum ofte begrunner sin praksis i Prioriteringsmeldingen, en praksis som kan påvirke målsetningene i Legemiddelmeldingen og Helsenæringsmeldingen negativt.

– Vi skal ikke evaluere selve meldingene, men vi kommer til å velge ut noen enkeltsaker og ettergå hvordan de har blitt vurdert opp mot de ulike føringene som foreligger. I den sammenheng er det uunngåelig å komme inn på slike spørsmål, sier Plahte.

– Hvem skal velge ut disse enkeltsakene?

– Det vil skje i samarbeid med referansegruppen, men den er ikke valgt ennå. I tilbudet vårt har vi foreslått at den settes sammen av personer som representerer ulike interesser, som for eksempel brukerorganisasjoner, aktørene i Nye metoder og legemiddelindustrien.

Krevende prosjekt

Proba samfunnsanalyse er så visst ikke ukjent med oppdrag fra myndighetene, men til nå har kjerneområdene vært integrering og velferdtjenesteforskning.

– Helse og ikke-diskriminering er satsingsområder, og derfor passer dette oppdraget fint inn. Vi har dessuten omfattende erfaring med og kompetanse på evalueringer, og føler oss godt rustet for dette, fastlsår Plahte, som likevel er ydmyk overfor oppgaven som står foran ham:

– Først og fremst er det en kompleks materie, som involverer mange aktører og med mange føringer. I Nye metoder står det også mye på spill for de viktigste aktørene. Det handler om liv og helse for pasientene. For helsepersonell handler det om daglige beslutninger rundt liv og død. For produsentene har Nye metoder betydning for store investeringer, og for helseforetakene og helsemyndighetene handler det blant annet om budsjetter, prioriteringer og omdømme.  

– Selv om det er et krevende prosjekt i seg selv, er det nettopp det som fascinerer meg personlig.

Jens Plahte mener oppdraget vil la seg løse innenfor fristen, som er 31. oktober 2021, og den økonomiske rammen som er lagt, på fire millioner kroner eksklusive merverdiavgift.

– Det beste tilbudet

– Tre andre leverandører leverte tilbud. Proba har etter departementets vurdering levert tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, skriver Helse- og omsorgsdepartemenet i en pressemelding. 

Nye metoder ble lovfestet i desember 2019 og gir dermed de regionale helseforetakene, gjennom Beslutningsforum, ansvar for å sørge for at det finnes et nasjonalt system for å beslutte hvilke metoder som tilbys i spesialisthelsetjenesten.

Stortinget ba også regjeringen sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i Nye Metoder.

Dette er oppdraget:

• Evaluere hvordan systemet er rustet organisatorisk og faglig for medisinsk-teknologisk utvikling fremover, herunder særskilt håndtering av persontilpasset medisin.
• Hvordan beslutninger blir implementert i helsetjenesten, herunder informasjon om beslutningene til helsetjenesten, oppdatering av nasjonale faglige retningslinjer knyttet til beslutningene, og likeverdig tilgang til metoder besluttet innført for pasienter i hele landet
• Om unntaksordningen i systemet for Nye metoder har oppfylt sin intensjon og praktiseres likeverdig i de fire regionale helseforetakene, både for gruppeunntak og for unntak for enkeltpasienter.