SKULDEROPERASJONER: Helse Midt-Norge utfører flest av de «forbudte» skulderoperasjonene: – Vi har vel ikke noe spesielt med befolkningssammensetningen, så da må det være praksisen ved de ulike klinikkene, sier NTNU-professor Jon Olav Drogset.
Foto: NTNU/ColourboxHelse Midt gjør flest av operasjonene det offentlige nå må slutte med
En omstridt skulderoperasjon skal som hovedregel ikke lenger tilbys i det offentlige. Helse Midt-Norge topper listen over dem som utfører flest av disse operasjonene i dag.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Mandag avgjorde Beslutningsforum at akroniomreseksjon ved impingementsyndrom i skulder som hovedregel ikke skal tilbys i den offentlige helsetjenesten.
Inngrepet er omdiskutert fordi det ikke er vist at inngrepet har bedre effekt enn konservativ behandling av impingementsyndrom, som for eksempel fysioterapi.
Forbruksraten for inngrepet er også redusert i alle helseforetakene mellom 2017 og 2020, men det er store variasjoner mellom helseregionene, viser tall fra Norsk pasientregister og Helse Sør-Øst, utarbeidet for Dagens Medisin:
I 2020 opererte man i Helse Midt-Norge 125 per 100.000 innbyggere, og tilsvarende 104 i Helse Nord – og 87 i helseregion Vest.
Helse Sør-Øst har med 37 inngrep per 100.000 innbyggere den laveste forbruksraten i landet.
Annonse kun for helsepersonell
Jon Olav Drogset er ortopedisk kirurg ved St.Olavs Hospital i Trondheim og professor ved NTNU. Han er tidligere leder i Norsk ortopedisk forening, og har vært involvert i problemstillingen i flere år.
– I utgangspunktet synes jeg at det å være restriktiv til akromionreseksjon som første behandling er helt på sin plass, ut fra litteraturen som finnes. Det er godt vist at ikke-operativ behandling som fysioterapi og andre tiltak har minst like god effekt.
– I noen tilfeller lander vi på at dersom pasienten har vedvarende sterke plager etter ikke-operativ behandling fire til seks måneder etterpå, kan vi likevel gå inn for operasjon, sier Drogset.
– Helse Midt-Norge har høyest forbruksrate i landet på dette inngrepet. Hvorfor tenker du det er slik hos dere?
– Vi har vel ikke noe spesielt med befolkningssammensetningen, så da må det være praksisen på de ulike klinikkene. Så dette er noe vi bør ta tak i, slik at vi harmoniserer med resten av landet.
Når det gjelder å avdekke andre prosedyrer som utføres i det offentlige, men som kan vise seg å være unødige, mener han at man bør starte med gode kvalitetsstudier.
– Randomiserte studier bør utføres, og deretter kan vi gå inn i fasen der vi vurderer om man skal ha dette eller ikke, sier Drogset til Dagens Medisin.
