Fire ønsker til ny DMP-direktør

Vi gratulerer Direktoratet for Medisinske produkter (DMP) med ny direktør, og den nye direktøren Trygve Ottersen med ny jobb. DMP har ansvaret for, blant annet, metodevurdering av legemidler. Dette arbeidet er avgjørende for hva som tas i bruk i helsetjenesten og er følgelig av stor betydning for befolkningens liv og helse.

Metodevurderinger støtter seg i stor grad til innspill og antagelser, og det er ofte en betydelig grad av usikkerhet. I fravær av ordinær klageadgang på metodevurderinger er det spesielt viktig med åpenhet og etterprøvbarhet. Behov for åpenhet ble også pekt på i evalueringen av Nye metoder i 2021.

Pfizer er opptatt av dialog om løsninger som kan forbedre og effektivisere prosessene. Som en start på denne diskusjonen foreslår vi fire tiltak vi mener er relativt enkle å gjennomføre, og som vil øke forståelsen for og tilliten til prioriteringene som gjøres i helsetjenesten.

1. Åpen involvering av kliniske eksperter: Innspill fra kliniske fageksperter er helt sentralt i en metodevurdering. Full tillit til hvordan disse innspillene hentes inn er derfor særlig viktig. Vårt ønske er at spørsmålene som stilles til kliniske fageksperter og svarene som gis i sin helhet gjøres offentlig tilgjengelig. Et slikt grep vil øke åpenhet, etterprøvbarhet og bidra til å unngå misforståelser.
2. Åpne for et statusmøte i løpet av metodevurderingsprosessen: Et statusmøte underveis i saksbehandlingstiden vil kunne gi en nyttig løypemelding i en pågående prosess. Et slikt møte kan være en anledning til å diskutere uklarheter, unngå misforståelser og fremskaffe mer data. Dette vil i sin tur bidra til et godt beslutningsgrunnlag.
3. Dele de helseøkonomiske modellene DMP har endret på: Legemiddelfirmaene sender inn helseøkonomiske modeller til DMP. Modellene beregner kostnadseffektivitet og er sentrale i beslutningsgrunnlaget. DMP gjør ofte endringer på disse modellene, men deler ikke lenger de endrede modellene med firmaene. Å dele siste versjon av en helseøkonomisk modell medfører økt etterprøvbarhet, flere øyne som kan oppdage eventuelle feil og følgelig et mest mulig korrekt beslutningsgrunnlag.
4. Reell brukerinvolvering: Pasient- og brukerinnsikt bør være en del av metodevurderingene. Dette vil kunne gi dypere innsikt i en sak, ut over de rent tekniske. Reell brukerinvolvering vil føre til økt kunnskap blant de involverte partene og bidra til økt transparens og legitimitet ved beslutningene. Myndighetene i mange andre land har allerede etablert robuste systemer for brukerinvolvering. Norge burde la seg inspirere av dette.