Voksesmerter

VI BØR prise oss lykkelige over at vi har et lovfestet system som skal sikre at norske pasienter får lik tilgang til nye medisinske metodene:

• Et system som objektivt vurderer disse opp mot tre helt klokkeklare prioriteringskriterier: nytte, ressursbruk og alvorlighet.
• Et system som ikke lar seg påvirke av sterke pasientorganisasjoner, medietrykk eller markedskrefter.
• Et system med et beslutningsorgan som består av fire direktører som til sammen representerer hele Norge og har et sørge for-ansvar for oss alle.
  Som derfor må veie nye, dyre medisiner og metoder opp mot budsjetter som også skal være rustet til å ivareta pasientgrupper hvis behandlingsmetoder er vanskeligere å måle i kroner og øre, for eksempel dem som sliter med rusproblemer eller psykiske lidelser.

SYSTEMET for nye metoder er likevel et forholdsvis «ungt» system, som kan se ut til å ha en del voksesmerter. Derfor er det bra at Stortinget i 2019 bestemte at systemet skulle evalueres. 

Men de som hadde ventet at evalueringen av Nye metoder skulle bli en revolusjon for den norske befolkningens tilgang til nye medisinske metoder, ble nok skuffet. En tydelig oppskrift på hvordan systemet bør friskmeldes, var heller ikke en del av mandatet til Proba samfunnsanalyse.

DET ER likevel lett å finne spor av en prosjektgruppe som peker på store utfordringer med dagens system:

• Det er et misforhold mellom de legemiddelbaserte metodenes andel av kostnadene og fordelingen av metodevurderingskapasiteten på ulike metodetyper.
• Norge innfører nye legemiddelbaserte metoder tregere enn sammenlignbare land.
• Systemet er ikke godt nok rustet for å møte fremtiden – som allerede er her.
• Svært få utstyrsbaserte metoder har blitt vurdert i Nye metoder.
• Og sist, men ikke minst, Proba-rapporten fastslår at det er lav tillit mellom systemaktørene på den ene siden og eksterne interessenter på den andre.

Paradoksalt nok kan medisinen mot denne manglende tilliten være en høringsrunde, som i seg selv kan føre til lengre saksbehandlingstid, ikke kortere. Dette blir ei nøtt å knekke for de kloke hodene i departementet.

MANDATET til Proba hadde tre oppdrag, men etter den siste tidens medieoppslag er det åpenbart at et fjerde burde ha vært inkludert:

Konflikten mellom pasienters lovmessige rett til en individuell vurdering – og Beslutningsforums nei.

Når helseforetakene eller statsforvalterne på individnivå mener at pasienter har rett til behandling som Beslutningsforum har satt nei til, har vi et problem.
Det får ikke bare konsekvenser for pasientene som lider av samme sykdom. Det kan også få enorme økonomiske konsekvenser for helseforetakene:

Ett statsforvalter-ja til én medisin til én hjertepasient, kan åpne døren for 400 andre pasienter med samme sykdom – til en prislapp over en halv milliard norske kroner – per år. Dette blir nok mye mer enn en liten hodepine for Helsetilsynet, som nå gjennomgår vedtaket fra Statsforvalteren i Agder. Vedtaket de etter hvert fatter, bør vært meget godt begrunnet, uansett hva de lander på. 

LOVEN skal være lik for alle, men dessverre ser det ut som om du trenger å være både ressurssterk og bemidlet for å klare å finne – og benytte deg av – de smutthullene som åpenbart ligger der. Dette kan verken partier for «vanlige folk» eller «folk flest» være bekjent av.